Gjør Norge nok for innvandrere?

Innvandring og integrering ble onsdag kveld debattert på Samfundet.

Publisert Sist oppdatert

Integreringsbarometeret til Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet viser at over halvparten av Norges befolkning mener at integreringen fungerer dårlig. Siden mange mener dette, må man stille spørsmålet: Hva er god integrering? Paneldeltakere delte sine perspektiver, både under intervju og Onsdagsdebatt, på hvordan integrering fungerer i Norge i dag og hvilke forbedringstiltak som kan iverksettes.

Førsteamanuensis Berit Gullikstad ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU, som også er prosjektleder for forskningsprosjektet Living Integration, forteller at informantene måtte velge mellom gitte svaralternativer i spørreundersøkelsen til integreringsbarometeret. Hun mener det kan ha påvirket resultatene.

Fra venstre: Berit Gullikstad, Gjermund Ringsrød og Dana Æsæl Manouchehri.

– Man slipper å begrunne hvorfor man svarer som man gjør, og jeg tror flere kan være ganske preget av mediedebatten. Jeg er ikke sikker på at man hadde fått de samme resultatene dersom man hadde spurt folk “synes du naboen eller kollegaen din er dårlig integrert?”, sier Gullikstad.

Hun sier at Norges innvandrere er ekstremt heterogene. De er den svenske servitøren, den enslige mindreårige afghanske gutten, den polske håndverkeren, oljeingeniøren fra Texas eller den pakistanske familien, i tillegg til mange fler. Likevel tenker nok mange på en smal gruppe blant innvandrede når det spørres om integrering, hevder Gullikstad.

Leder Gjermund Ringsrød for Kvalifiseringssenteret for innvandrere i Trondheim kommune (Inn) er enig med Gullikstad. Det faktum at innvandrere eller flyktninger blir omtalt som en gruppe påvirker folks holdninger.

– Når vi møter personer en til en snakker vi om enkeltindivider, men så fort disse personene diskuteres, omtaler vi de samme individene som en gruppe, sier han.

Generalsekretær i organisasjonen Likestilling, integrering og mangfold (Lim), Dana Æsæl Manouchehri, mener det er viktig å være bevisst på hva som legges i begrepet integrering.

– Da jeg kom til Norge for 30 år siden så var de målbare kriteriene som at man betalte skatt, snakket norsk, og hadde jobb som definerte om man var integrert. Jeg mener at man kan oppfylle alle disse kravene uten å kunne sies å være integrert.

Manouchehri mener at selv om disse kriteriene oppfylles er man ikke nødvendigvis integrert dersom man i tillegg tvangsgifter datteren eller utøver sosial kontroll og tvang overfor øvrig familie, er man ikke integrert. Hun mener evne til å følge grunnleggende verdier og prinsipper som demokrati, likestilling og ytringsfrihet er noen av grunnpilarene for å kunne være integrert.

Hvor ligger ansvaret?

Gullikstad synes det legges et veldig stort ansvar på vedkommende som kommer hit, når det i pressen og blant politikere snakkes om at innvandrere må integrere seg.

Ringsrød er også av den oppfatning om at integrering er et ansvar som må fordeles på flere. Han mener dialogen er essensiell for å kunne få dette til.

– Det er viktig at vi ikke blir den parten som hele tiden skal være belærende. Jeg mener ikke at vi skal tilpasse oss alle de ulike skikkene som kommer hit, men vi skal heller ikke være en enveis informasjonskanal.

Han forteller at han i 2015-16, i forbindelse med økning av antall bosatte flyktninger i Trondheim, opplevde at mange faktisk tok på seg et slikt ansvar, noe han fortsatt ser i dag. Dette er privatpersoner, men også bedrifter som har tatt kontakt som ser disse menneskene som en ressurs de har behov for.

Gullikstad støtter opp om dette, og beskriver en stor endring i kommunene de siste årene. Mange kommuner ser på å bosette flere som en ressurs som er med å skape arbeidsplasser og gir vekst også blant majoritetsbefolkningen.

– Der man før så at mange var negative til å bosette flyktninger, er det nå en kamp om å få dem til sin kommune.

Mulige tiltak

Under Onsdagsdebatten på Samfundet skisserte Manouchehri fire mulige tiltak hun mener kan bedre integreringen:

  • Bedret arbeidsgiververn: Gi arbeidsgivere bedre vilkår for å tørre å ansette, men også avslutte arbeidsforhold med nyankomne innvandrere.

  • Raskere godkjennelse av utdanning: De som har formell kompetanse som er relevant må få ta i bruk denne tidlig.

  • Anonymiserte jobbsøknader: Gi alle en reell mulighet, som ikke baseres på navn.

  • Midlertidig arbeidstillatelse for de som er arbeidsføre: De som er i stand til å jobbe kan få gjøre noe, ikke vente på mottak i flere år før man har tillatelse til å jobbe.

Ringsrød mener at det kreves en koordinert innsats fra flere hvor det legges et lengre forpliktende løp hvor både Nav og næringslivet er delaktige. Han mener dagens toårige introduksjonsprogram ikke er nok for verken deltagere eller de som skal følge disse opp.

– Det skal ikke være en karrierevei i å tenke Nav for nybosatte, det er bare en kortsiktig gevinst. Den langsiktige gevinsten ligger i det å få en formell kompetanse, sier Inn-lederen.

Ringsrød kunne under debatten fortelle at de menneskene som kommer hit er innen et bredt kompetansespekter. Noen har ingen skolegang, mens andre har medisinutdanning. Han mener vi har et ansvar for å avdekke innvandrernes ressurser.

– Vi må unngå at det er den personen med legeutdanning som ender opp som taxisjåfør, mener Ringsrød.

Viktige kriterier

Ringsrød mener at et av de viktigste kriteriene for å kunne bli en del av det norske samfunnet er å bli selvforsørgende.

– Det gir en helt annen mulighet til å utvikle familiens og sitt eget liv, enn om man er avhengig av offentlige ytelser.

For å få dette til mener Ringsrød det er viktig at de som kommer er deltakende og aktiv i det å bryte barrierer selv. Han forteller at dette er veldig krevende, men at gevinsten i enden av det er av så stor viktighet at det bør være attraktivt.

Gullikstad mener på sin side at å være i jobb og beherske språket er det viktigste på kort sikt, men at det i et lengre perspektiv også dreier seg om mer enn bare dette.

Gjøres det nok?

Det er vanskelig å skulle besvare om man gjør nok når man snakker om integrering. Hva er nok? Og hvem skal gjøre det? Gullikstad hevder at selv om det eksisterer utfordringer, er det ikke ensbetydende med at integreringen ikke fungerer i Norge. Det gjøres mye bra i dag, samtidig som det hele tiden eksisterer et ønske om forbedring, forteller Ringsrød. På debattens avsluttende spørsmål understreker han at den gode jobben som gjøres i dag, ikke nødvendigvis vil være godt nok i framtiden.

Powered by Labrador CMS