FEMINALEN: Biru Baby er skjulte genier

Crewet leverer et fantastisk show, og jeg vet fortsatt ikke om konseptet er seriøst eller ironi.

Publisert Sist oppdatert

Fem skikkelser ikledd svarte kapper trer inn på scenen i Olavshallen til lyden av Mikkel Gaups strupesang på «The Gates of Sápmi». Ved ritualets slutt, når Gaups strupe lukkes, glir kappene av, og det gis plass til tunge gitarriff som fader inn i oppspillet til den hardtslående «Baby, I Was Made To Fight». Med dansere, koreografi og visuelle elementer på backdropen er snøskutere det eneste som mangler for å gjenskape låtens geniale musikkvideo. Låten avlutter med innspilt applaus, og den tilhørende innlevelsen fra bandet står som et prakteksempel på Biru Babys humor.

Det fortsetter i høygir på «Føck My Heart», og låten avlsuttes med presentasjon av bandet. «Bitch Wolf» blir gjort som et intenst danseshow, med koreografi tatt rett ut av gymtimen i åttende klasse. Låten balanserer hårfint på kanten av å være emo, men det fargerike showet holder likevekten.

Les hva vår anmelder syntes om Lekende Lett på Feminalen

«Heålålelå» starter som en ulmende joik, en slags interlude til et rap-parti fra Hell-G, før det er over i «LaLa Under Table». Vekslingen mellom engelske refreng og norske vers fungerer godt. Introen til «Reality Cannot Be Broken» er så karakteristisk at den gjenkjennes fra første sekund, og gjennomgående på låta er energinivået på topp. Det virker som alle låtene fra den nyeste plata Ancient Call har fått en tilhørende koreografi.

Neste låt, «Insomnia», åpnes med en appell om å holde festen gående utover natten, og leverer harde riff og High School Musical-referanser. En grøtete synth på outroen treffer nydelig, og en trommeovergang tar oss over i «Inferno Awaits». Strupesangen er tilbake, men nå som basslinje for det harde gitarriffene, og de sorte kappene tas på igjen.

«Slutt Slut» tar oss inn i pop-punkens verden, før «Darkness of Sunshine» går tilbake til det harde. Fest på scenen og veiving av sameflagg følger, og det fargerike og varierte showet rundes av til slutt med «Emo Gonna Overload», i en eksplosjon av energi, joik og gitarriff.

Biru Baby er noe som absolutt må oppleves. Engelsk med tung aksent og tilsynelatende simple tekster lurer en kanskje til å avfeie dem ved første lytt, men det vokser på deg når det serveres med god humor. Med et så gjennomført show, viser de at de er et band i særklasse. Det blir umulig å ikke forlate konserten med et bredt glis.

Powered by Labrador CMS