Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Urealistisk å innføre flere språk image

Urealistisk å innføre flere språk

NTNU tilbyr færre språk enn UiO og UiB, men har ingen planer om å utvide tilbudet.

Ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU tilbys det i hovedsak fire hovedspråk, og i tillegg er det mulighet for nordisk og tegnspråk. Japansk 1 og 2 er en mer bortgjemt mulighet på Gløshaugen, og Jenny Leth Skjetne er en av dem som studerer dette.

Skjetne studerer kjemi og ble tilfeldigvis kjent med japansk gjennom en liste over mulige perspektivemner. Hun opplevde at faget var dårlig avertert, spesielt med tanke på at det kreves at man må forhåndsregistrere seg.

– Man må vite om registreringen semesteret før man tar faget. Jeg vet at det er mange som velger når semesteret begynner, så da er det litt for sent. En bekjent ønsket å ta japansk, men var for sent ute og misset fristen, forteller hun.

Tidkrevende å bygge opp tilbud

Instituttleder Annlaug Bjørsnøs ved Institutt for språk og litteratur synes det hadde vært fint med språktilbud i for eksempel russisk og arabisk, som alternative varianter til dagens språktilbud, men mener at det er urealistisk. På spørsmål om det er noe studenter kan gjøre for å få til et bredere språktilbud svarer hun at man må gå veien gjennom studentdemokratiet.

– De språkene vi har er valgt fordi de er sentrale europeiske språk, sett fra vårt norske perspektiv. Vi har et lite tilbud i japansk, og vi hadde også et tilsvarende tilbud i kinesisk, men det ble lagt ned. Det tar tid å bygge opp et fagtilbud og et fagmiljø.

Andre universiteter rundt i landet tilbyr et litt bredere utvalg. Ved Universitet i Oslo er det større satsing på humaniora i form av språktilbud. Dette inkluderer både russisk, tsjekkisk og flere orientalske språk, selv om noen av kursene ikke tar opp nye studenter for øyeblikket.

Universitet i Bergen tilbyr også et bredt sortiment av språk, for eksempel arabisk og kinesisk. Språktilbudet i Tromsø ligner en del på NTNUs, men i tillegg til nordiske språk har de samisk og kvensk.

Nyttig med språkkunnskaper

Skjetne har tidligere erfaring med japansk og tenker at det kan være praktisk å kunne et annet språk, spesielt med tanke på studieturer. For dem med lite erfaring med fremmedspråk tidligere tror hun fagene kan oppleves utfordrende.

– Det er nyttig å ha språkkunnskaper, og det er gøy å kunne et annet språk. Jeg tror mange lar være å velge fremmedspråk fordi det er ganske intensive kurs. I japansk 1 må du ha både muntlig og skriftlig eksamen, sier Skjetne.

[ image ]
Foto: Elin Iversen/NTNU
Instituttleder Annlaug Bjørsnøs ved Institutt for språk og litteratur mener det er urealistisk å innføre flere språk.
Live Kjølberg studerer også språk, og jobber med en bachelorgrad i spansk. Hun håper graden kan bli brukbar når hun senere planlegger å ta bachelor i statsvitenskap og videre i livet. Kjølberg valgte spansk fordi hun hadde erfaring med språket gjennom kulturstudier, og hadde et ønske om å snakke flytende. For henne veide byen tyngre enn språktilbudet som ble vurdert da hun skulle velge studie, men så langt er hun fornøyd med både campus og fagtilbudet.

Foruten de nevnte språkene er det også mulig å ta engelsk, tysk og fransk. Ifølge instituttleder Bjørsnøs er det et solid grunntilbud. For øyeblikket er det ikke planlagt å utvide tilbudet, selv om hun kunne sett for seg et bredere omfang for studentene.

– Vi må nok stikke fingeren i jorda og innse at det ikke er realistisk politikk på NTNU i dag. Derfor er vi mest opptatt av å beholde og styrke de språktilbudene vi har og gjøre de enda mer attraktive for studentene. Men det er heller ikke snakk om å legge ned det språktilbudet vi har, sier Bjørsnøs.

Bratt progresjon

Kjølberg er fornøyd med spansktilbudet, selv om mye arbeid gjenstår for hennes egen del.

– Jeg synes opplegget er veldig bra. Det er lagt opp slik at jeg får stort utbytte av det, og selv om jeg studerer spansk i et ikke-spansktalende land så har jeg lært mye. Det er fortsatt en lang vei å gå, men jeg kan snakke en del spansk − selv om det ikke er flytende, sier Kjølberg.

Hun forteller at studentene anbefales å ha en bakgrunn i spansk og at det kan virke intenst i starten med en bratt progresjon. Selv opplever hun å få mye ut av det. I tillegg til språktimer har de også fag som historie og litteratur, hvor de lærer gjennom at forelesningene undervises på spansk.

– Selv om NTNU er et naturvitenskapelig universitet, så burde det kanskje vært større språkfagtilbud, fordi det er viktig. Om interessen ikke er stor generelt, forstår jeg at de har de tilbudene de har, som er ganske vanlige språk. Utvalget gir i så fall mening, sier Kjølberg.

Kvalitet over kvantitet

Selv har Bjørsnøs doktorgrad i fransk litteratur, med spesialisering innenfor moderne fransk litteratur. Hun veileder også oppgaver tilknyttet lektorutdanningen i fransk. For henne er språk innenfor humaniora viktig.

– Fra vår side kan det selvsagt aldri bli nok oppmerksomhet om våre fagtilbud. Vi er mange som er opptatt av hvor viktig det er å lære seg andre språk i tillegg til norsk og engelsk, to språk som alle NTNU-studenter bør beherske. Lærer du et annet språk i tillegg kommer du på innsiden av et annet samfunn og en annen kultur på en helt annen måte enn om du må kommunisere på engelsk, mener Bjørsnøs.

Hun sier at det nå jobbes aktivt med å nå ut til studenter, både nye og gamle, for å formidle muligheter innenfor fremmedspråk.