Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Utdanner framtidens entreprenører image

Utdanner framtidens entreprenører

Entreprenørskolen utdanner noen av NTNUs mest ettertraktede studenter. Kun 35 studenter tas opp hvert år, og det er hard kamp om plassene. Overraskende nok er det ikke karakterene dine som bestemmer om du kommer inn.

Du har muligens hørt om NTNUs Entreprenørskole. Et toårig masterprogram der man kombinerer faglig fordypning innen strategi, økonomi og forretningsutvikling med praktisk erfaring som gründer med en egen bedrift. Øystein Widding er professor ved Entreprenørskolen, og var med på prosjektet helt fra starten av. Oppstarten av masterstudiet skjedde i 2003, og det var rundt ti stykker i det første kullet, noe som i dag har steget til 35 studenter.

– Litt av bakgrunnen for at vi startet opp var at det hadde kommet flere og flere studenter som etterspurt entreprenørskapsfag, forteller Widding.

Arbeidet startet allerede i 2001, og inspirasjonen ble tatt fra forskjellige entreprenørutdanninger rundt om i verden. De ville ikke ha et renheklet teoretisk studium, men heller ikke en yrkesskole. Det de ønsket seg var et studie der man lærte å være entreprenør gjennom å kombinere både teori og praksis.

– Ofte sier vi at kandidatene våre skal være i stand til å ta heisen mellom det å jobbe praktisk på bakken og klare å forholde seg til det å være entreprenør, men samtidig ha teoretisk kunnskap som gjør at de kan analysere hva som skjer gjennom forskjellige teoretiske linser, forklarer Widding.

En overvekt av teknologistudenter

De ti første elevene hadde alle bakgrunn fra teknologistudier, men det er ikke til fellet lenger. Eline Vitsø Bjørnstad og Vetle Slagsvold Øien går begge femte året ved Entreprenørskolen. Bjørnstad har tidligere studert syke pleie, mens Øien kommer fra Handelshøyskolen på NTNU.

Bjørnstad synes det er nyttig å ha medstudenter med forskjellige studiebakgrunner. Rundt halvparten har bakgrunn fra teknologistudier, syv til ti er økonomer, mens resten er det Bjørnstad kaller for rubbel og bit. Selv havner hun i sistnevnte kategori. Hun mener at tverrfagligheten er en av styrkene til Entreprenørskolen, men tror ikke at man kun har nytte av medstudentenes faglige kunnskaper.

– Det høres kanskje litt klisje ut, men man lærer like mye av erfaringene utenfor lesesalen, forteller Bjørnstad.

«Vi ønsker at de som går ut av Entrepenørskolen skal være så skarpskodde som mulig. »

– Professor Øystein Widding ved Entrepenørskolen

Hun startet bedriften Combine sammen med noen medstudenter. Det er et treningsmedlemskap som samler ulike nisje-sentre og aktiviteter i ett. En vanlig uke for dem handler i stor grad om å kartlegge markedet og se hvor skoen trykker. Øien på sin side var med på å starte bedriften Costail, som lager elektroniske haler for cosplayere. Han trekker fram hvordan man lærer utrolig mye ved å samarbeide med folk som er annerledes enn en selv.

– Ei jeg jobber med i Costail er dramaturg. Måten hun forteller historier på og kommuniserer med andre mennesker er helt annerledes enn det jeg er vant til. Dermed lærte jeg masse om hvordan man forholder seg til andre mennesker, og hvordan man har empati for andre gjennom å bli kjent med dem. Hun kommer fra et helt annet miljø med helt andre perspektiver enn det jeg er vant med, forklarer han engasjert.

Et studium som oppfyller NTNUs ønske om mer tverrfaglighet skal du lete lenge etter, men Widding trekker teknologistudentene fram som en essensiell del av Entreprenørskolen.

– Vi ønsker å ha i hvert fall en kjerne av teknologistudenter. Dette er fordi vi holder til på et teknisk universitet og ønsker å utnytte denne muligheten til å jobbe med teknisk forretningsutvikling, forteller Widding.

Fra teori til praksis

Det å starte en bedrift er en essensiell del av å gå på Entreprenørskolen, og Øien forteller at de ble kastet sammen i team på fire eller fem for å jobbe med ideer allerede fra dag to. Bjørnstad trekker fram hvordan Entreprenørskolen har en mentalitet der du jobber praktisk før du lærer teorien etterpå.

[ image ]
Foto: Celine Bergundhaugen
DET SPIRER: Widding forteller entusiastisk om hvordan Entreprenørskolen sikter på å utdanne verdens beste entreprenører.
– Jeg tror at man kan ha denne mentaliteten i mange studier, selv om det ikke er rettet mot entreprenørskap, forklarer Bjørnstad.

Øien nikker bekreftende. Widding forklarer at grunnen til at de ønsker å jobbe såpass mye praktisk er at de får et eierskap til problemene som oppstår. De kan verken skrive seg rundt problemene eller forutsette at det går bra med teamet sitt, fordi dette ikke alltid er tilfellet. Det at de jobber i team gjør at de lærer gjennom andre og er nødt til å løse problemene sammen, både på godt og vondt. Han legger til at det er viktig at studentene skal forstå noen av de prosessene de opplever ved å kikke gjennom de teoretiske linsene i tillegg.

– Har du vondt i et kne, må du skjønne hva som er grunnen til at du har vondt i kneet, og ikke bare gå rundt og kjenne på at du har vondt, sier Widding. Når man først begynner på Entreprenørskolen har alle fag som er relatert til oppstartsbedriften sin. Ettersom studentene kommer lenger i løpet sitt er det ulikt hvordan de fordeler tiden mellom fag og bedriften sin.

– Det er som med alt annet på Entreprenørskolen, man finner litt ut av det selv. Hvilke fag man ønsker å ta, og hvor mye man skal legge i bedriften. Alle skal derimot skrive en masteroppgave, og akkurat nå skal vi skrive prosjektoppgave. Dette er noe vi får masse veiledning på, og veldig bra oppfølging. Egentlig mer enn på bedriftssiden, forklarer Øien.

Mennesker, ikke karakterer

Opptaksprosessen til masterstudiet er ikke som alle andre. Det inkluderer blant annet en intervjuprosess. Widding innrømmer at det viktigste for Entreprenørskolen er å få tak i de beste folka. De ønsker å ha de som virkelig brenner for entreprenørskap, og ikke bare de som synes det er artig eller spennende. Bjørnstad innrømmer at hun har et inntrykk av at mange av dem som kommer inn på Entreprenørskolen har vært aktive i frivilligheten.

– I mitt hode er mange typiske UKE-folk. Folk har vært med i UKA, jobbet på Samfundet og hatt frivillige verv i noe rettet mer mot studiet sitt. De har hatt ulike jobber i ulike bedrifter og mange har vært aktive i Start NTNU og Spark. Det føler jeg er en gjenganger. Men det betyr ikke at det er noe krav, forteller Bjørnstad.

Øien legger også til at det har kommet inn mange uten at de har hatt noe verv ved siden av, men som virker som riktige personer. I stor grad tror han at det er personligheter som kommer inn.

« Du kommer til å være innom så mange ting som du aldri har vært borti før. For eksempel når økonomer må gjøre en ukes research på tang og tare-bransjen, må man rett og slett være åpen og nysgjerrig og klar for å gjøre nye ting om du skal gidde å gjøre det. »

– Student Vetle Slagsvold Øien ved Entreprenørskolen

– Man setter jo sammen en gjeng med mennesker, og ikke en gjeng med utdanninger, innrømmer han. På spørsmål om det er noen spesielle egenskaper som trengs for å lykkes på studiet trekker Bjørnstad og Øien særlig fram nysgjerrighet og åpenhet.

– Du kommer til å være innom så mange ting som du aldri har vært borti før. For eksempel når økonomer må gjøre en ukes research på tang og tare-bransjen, må man rett og slett være åpen og nysgjerrig og klar for å gjøre nye ting om du skal gidde å gjøre det, sier Øien og ler.

Kjønnsbalanse

Da Entreprenørskolen åpnet var nesten alle studentene gutter. Nå er kjønnsbalansen omtrent halvt om halvt, med 47 prosent jenter. Professor Øystein Widding innrømmer at de tenker på kjønnsbalansen. Selv om kvotering ikke er noe de praktiserer, tenker de på det mot slutten av opptaksprosessen.

– Vi har jo hatt jenter fra dag én, men kjønnsbalansen har variert, og vi har hatt egne prosjekter for å prøve å få flere kvinnelige søkere, forteller Widding.

Bjørnstad synes det er veldig deilig å ha en såpass god kjønnsbalanse, særlig etter å ha gått sykepleien der det florerte med jenter. Hun fikk høre om Entreprenørskolen av broren sin som hadde gått der. Da hun forsto at det ikke var bare ingeniører som hadde gått der, og at det til og med hadde vært en sykepleierstudent der før henne, skjønte hun at det var rom for henne også.

Widding trekker fram at de kvinnene som faktisk søker, ofte er mer kvalifiserte enn sine mannlige kollegaer. Han vet ikke helt hva det var som fungerte av de tiltakene som de satte i gang, men er kjempefornøyd med at kjønnsbalansen har blitt som den har blitt.

[ image ]
Foto: Celine Bergundhaugen
"Entreprenør LEGGER GRUNNMUR: Vetle Slagsvold Øien og Eline Vitsø Bjørnstad trives godt som studenter ved Entreprenørskolen, og satser på å fortsette i bedriftene de har vært med på å starte etter at de er ferdige med masteren."

Et middel for å lære

Widding er veldig opptatt av å presisere er at bedriften er et middel for å lære, og ikke noe som studentene først og fremst skal lykkes med. Han vil derfor sjelden svare på hvor mange bedrifter som har klart å overleve i det lengre løp.

– Vi ønsker at de som går ut av Entreprenørskolen skal være så skarpskodde som mulig og drive endringer i forskjellige kontekster. Vi ønsker at de skal være entreprenørielle, sier Widding. Han sier også at de ønsker å fokusere på menneskene og hva de er kapable til å gjøre.

– Det som er suksessen er at de har lært ekstremt mye, at de føler seg mye tryggere på seg selv, og at de begynner å springe med en gang de blir sluppet ned på bakken. At de setter i gang med et eller annet, sier Widding.

50 prosent går ut i egen bedrift

Ikke alle som går ut av Entreprenørskolen fortsetter i sin egen bedrift, men de fleste blir noe innen forretningsutvikling. Noen blir konsulenter, og et fåtall går inn i offentlig sektor. Widding trekker også fram en tidligere student som nå jobber for Leger uten grenser.

Det er også noen som går ut i egen bedrift, men Widding innrømmer at statistikken de har ikke tilsier at bedrifter som kommer fra Entreprenørskolen verken lever lenger eller er mer robuste enn andre. Det han derimot vet er at deres studenter prøver på nytt på et eller annet tidspunkt.

– Kanskje går de inn i en annen jobb, syv år etterpå så starter de opp en bedrift eller hopper på en oppstart, forteller han.

Både Eline Bjørnstad og Vetle Øien er noen av dem som ønsker å fortsette i den bedriften de har startet opp på Entreprenørskolen.

– Sånn det ligger an til nå ser det lovende ut. Det hadde vært sykt kult. Jeg føler at siden jeg ikke har noen barn, ingen ting å ta hensyn til, er det en veldig fin tid å kunne prøve og feile litt, sier Bjørnstad og smiler.