Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Elever låses inne i 60 minutter image

Elever låses inne i 60 minutter

Escape room brukes for første gang i Norge for å fremme tverrfaglig læring i undervisningen.

Escape room er et interaktivt spill som går ut på at en gruppe mennesker blir låst inne i et rom i 60 minutter. I rommet skal man løse varierte oppgaver som fører til at gruppen kan låse seg ut.

Konseptet, som nylig har blitt populært i Norge, har nå blitt utprøvd som undervisningsmetode. Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik ble i juni den første skolen i landet til å bruke escape room som en del av undervisningen, og ble i mai tildelt 280 000 kroner i prosjektstøtte fra Vestfold fylkeskommune.

Lærer Camilla Aubert Nordbø ved linja for service og samferdsel var en del av prosjektet.

– Elevene som har tatt del i planleggingen får tittelen «gamemaster» og skal senere lære opp andre medelever til å kunne være ansvarlig for rommet. Tanken bak dette er at elevene også skal kunne skape problemstillinger for andre, forklarer hun.

Lærer å lytte til hverandre

Elever fra service og samferdsel har sammen med lærere vært delaktige i utformingen av rom og tverrfaglige oppgaver som elever skal løse i mindre grupper. Fem klasserom ble innredet med videokameraer som filmet gjennomføringen, samt walkietalkier slik at deltakerne kunne ha kontakt med de ansvarlige gamemasterne på utsiden. Under gjennomføringen satt en lærer i rommet og observerte hvordan det utspilte seg for å se hva som eventuelt kunne forbedres.

Nordbø observerte at elevene oppførte seg på en annen måte i rommet enn i klasserommet.

– Elevene ble nødt til å lytte til hverandre i større grad og turte dermed å innta andre roller i samarbeidet, forteller Nordbø.

Hun stiller seg positiv til pilotprosjektet og mener en viktig del av det hele er samspillet elevene imellom. Hun mener elevene evner å vise sine egenskaper på en annen måte enn i vanlig undervisning, gjennom arbeid i mindre grupper.

– De stille elevene blir mer synlige da de har lettere for å komme til orde, sier læreren.

Nordbø mener andre former for undervisning enn den tradisjonelle tavleundervisningen vil kunne gi flere elever mestringsfølelse. Elevene Emma-Sofie Strand og Mariell Røsholt Knudsen har vært med å forme prosjektet og deler Nordbøs synspunkter. De mener metoden er motivasjonsfremmende ved å være utfordrende på en annen måte.

– Flere tør å slippe seg løs og føler seg tryggere til å vise det de kan. Kravet om å bidra til samarbeid er større og dette gjør at vi blir flinkere til å løfte hverandre fram, sier de to videregående-elevene.

Formålet med pilotprosjektet er å legge til rette for tverrfaglig læring gjennom en kreativ og moderne undervisningsform.

– Det er ikke ment å skulle erstatte tradisjonell tavleundervisning, men skal heller være noe som kommer i tillegg, sier Nordbø.

Hvorfor tverrfaglig læring?

[ image ]
Foto: Jesper Meisler
Postdoktor Patric Wallin mener at tverrfaglig læring har et stort potensial.
Postdoktor Patric Wallin ved institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU stiller seg også positiv til bruk av alternative undervisningsmetoder og mener tverrfaglig læring har et stort potensial, men at dagens institusjoner ikke er tilstrekkelig tilpasset.

– Det må være en åpenhet og vilje til å lære noe nytt, og akseptere andres synspunkter og innfallsvinkler, sier han.

Et kriterium for at tverrfaglig arbeid i grupper skal fungere optimalt, er ifølge Wallin mottakelighet for innspill fra mennesker med annen kompetanse og bakgrunn. Videre forteller han at man innen tverrfaglige team vil kunne utfordre sine vanlige tankebaner, i motsetning til en gruppe bestående av personer innen samme fagfelt.

– Slik det er nå er undervisningen tilrettelagt og tilpasset noen, men ikke alle. Dette gjør at flere sliter med erkjennelser av å ikke inneha den «riktige» type egenskaper og ferdigheter innenfor det bestemte narrativet. Feilen ligger ikke nødvendigvis hos den enkelte student, men heller på manglende tilpasning fra institusjonenes side, sier postdoktoren.

Mestringsfølelse er viktig for selvbildet

Wallin mener at hovedfokuset burde være å ivareta ulike personer og ønske å hjelpe dem til å vise hva de kan. Andre undervisningsmetoder som escape room kan gi elever som ikke er like synlige i klasserommet en annen mulighet til å skinne.

– For eksempel i en gruppe på fem der to er særlig gode på presentasjon kan det hemme læring for de tre andre dersom de aldri kommer til ordet. I mindre grupper blir det lettere for disse å oppleve mestring.

Leder Kristian Vinnelrød i Studentforeningen av lærerstudenter i Trondheim (Salt) mener at forkunnskap er et viktig kriterium dersom praktisk undervisning som escape room skal fungere optimalt.

– Man kan fort miste de med størst vansker ved å hoppe rett ut i noe uten forberedende undervisning, poengterer han.

Framtidsforberedende?

Vinnelrød mener at samarbeid med andre er viktig å erfare, men at det ikke må gå på bekostning av det like viktige selvstendige arbeidet. Det ideelle vil være et balansert forhold mellom selvstendig arbeid og samarbeid i grupper.

[ image ]
Foto: Lasse Georg Tønnesen
Leder Kristian Vinnelrød i Studentforeningen av lærerstudenter i Trondheim (Salt) mener at god forkunnskap er viktig ved praktisk undervisning som escape room.

– Det er viktig at man utvikles til selvstendige mennesker. Dersom man kun benytter seg av gruppearbeid blir man ikke selvstendig i like stor grad. Begge er viktige både som student og i arbeidslivet, fastslår han.

Vinnelrød legger fram forslag om økt tverrfaglig samarbeid på universitetsnivå, også blant studenter. En måte er for eksempel å koble lærerutdanning opp mot barnevern og øvrige profesjoner som allerede samarbeider en del i arbeidslivet.

– Når man kommer ut i arbeid vil forhold og kunnskap til andre profesjoner være en fordel.

Likevel uttrykker han at tverrfaglig samarbeid i høyere utdanning vil kunne bli krevende å få til i praksis. På universitetet er ulike fagdisipliner ofte snevrere enn i videregående skole. Dette vil kunne gjøre det tverrfaglige vanskeligere å gjennomføre, mener Vinnelrød.

– Elever som kun har jobbet med tverrfaglighet vil kunne få utfordringer med å skulle spesialisere seg, noe man på et tidspunkt i utdanningsløpet må gjøre, forteller han.

Han understreker fordelene ved samarbeid på tvers av disipliner, men ønsker å tydeliggjøre at en balansegang mellom dette og selvstendighet likevel er det ideelle.

– Det viktigste er at tverrfaglighet og gruppearbeid ikke bør gå foran alt for enhver pris, sier Vinnelrød avslutningsvis.