Hva gjør du når varslingssaken kommer?

Tekst: Nina Salvesen, leder for Nabla

Studenttilværelsen er en tid med fyll, eksperimentering og aldri så lite erotikk, som det heter. Må vi være så politisk korrekte hele tiden, uten noe spillerom for oss selv? Nå har det vært fokusuke på #metooakademia, og godt er det. Det har vært en del oppmerksomhet rundt dette temaet den siste tiden, og det er viktig at vi ikke gir opp denne samtalen. Det har blitt tatt opp før, og om vi ikke aktivt gjør noe med det, vil det måtte bli tatt opp igjen. For det skjer trakassering i det samfunnet vi lever i nå. Det skjer på jobb, det skjer på universitetet, det skjer hjemme. Det betyr at vi må håndtere det og ta ansvar for at det blir behandlet riktig, og der har vi i organisasjonsledelsen en forpliktelse.

I akademia er det ofte et miljø som blander profesjonelt arbeid, fritid og frivillighet. Sosiale relasjoner kan være uklare når du får hjelp av studieassistenten din på lesesal, og senere møter ham igjen på Samfundet 01.17 påfølgende natt. Eller hvis du møter laboratorieassistenten din på bedriftspresentasjon. Det er ikke alltid man vet hvordan man skal forholde seg til hverandre. Noen ganger kan også bare klumsete flørting føles som noe mer inntrengende enn det intensjonen egentlig var. Ofte er alkohol inkludert i situasjonen, og sosiale hemninger er nedsatt. Hvordan sier man da fra?

Dette handler ikke om hvor denne fysiske streken er nedtegnet i bakken, for det er ikke en enkel fasit. Grensen er ikke så tydelig, det er mer en gråsone som tolkes individuelt. Poenget er vel ei heller å gå så langt som grensen tillater før det ikke er greit? Det er her vi som organisasjoner kommer inn. Om dette skjer i linjeforeningen, på byen, på universitetet, i fadderperioden eller midt i semesteret, så er det fort på et arrangement i regi av oss. Hvordan vi velger å håndtere dette er opp til hver enkelt organisasjon. Noen har valgt å innføre hookeforbud, andre å ha foredrag for fadderne om ansvarsoppgaver, eller skape en intern ordning for varsling. Det er ikke lett å vite hva som er best, men alle organisasjoner må tenke gjennom dette.

Man bør også informere nye medlemmer om hvordan organisasjonen håndterer varsler og tilbakemeldinger. Det burde etterstrebes en kultur for at det er greit å si ifra, og at alle medlemmer er klar over at det finnes en instans som er tilnærmelig og som vet hva man gjør dersom det oppstår hendelser. Nå skal ikke vi frivillige organisasjoner måtte håndtere slike ting internt og alene, men vi bør vite hvor vi henvender oss videre. På bakgrunn av at disse grensene er vanskelige å definere hjelper det lite å bare ha et lovverk. Noen ting er ugreit selv om det ikke er ulovlig. Derfor må vi i organisasjonene jobbe med god kultur og gode normer. Jeg oppfordrer alle som en til å bruke tid på å jobbe med hvordan man best kan forhindre, forebygge og håndtere slike saker i sin organisasjon.