Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article En student er mer enn graden sin image

En student er mer enn graden sin

Å være student er å finne veien til et meningsfullt liv. Nå vil regjeringen kreve bompenger av de som har kjørt feil.

Statsråd Iselin Nybø skriver i et debattinnlegg at «[det] er dårlig nytt for Norge og for den enkelte» at «litt over seks av ti som begynner på høyere utdanning i Norge fullfører en grad». For å motvirke frafallet foreslår statsråden å minske stipenddelen med 15 prosentpoeng for fag som ikke inngår i en grad. Problemstillingen gjør det tydelig at Nybø ikke forstår virkeligheten studentene lever i. Løsningen er hverken god eller nødvendig, og bør skrinlegges.

Som student har man en enorm grad av frihet og kanskje den største graden av frihet man noensinne vil ha i livet. En er i liten grad bundet til å befinne seg på et spesifikt sted på et spesifikt tidspunkt for å ha en inntekt. I noen tilfeller er det nok å møte opp på og bestå eksamen. Med så stor frihet, hvordan kan en bruke tiden som student på best mulig måte?

Les også: Iselin Nybø ønsker flere studenter på utveksling.

Det finnes mange gode grunner til å bruke mye tid på studiet. Det kan være indre motivasjon som faglig nysgjerrighet, en jobb man bare må ha, eller å opprettholde egen selvfølelse. Det kan være strukturelle årsaker som lånekassens krav om 30 studiepoeng i semesteret for å få omgjort stipend, eller karakterkravet om C i snitt for å kvalifisere til opptak på master.

I den europeiske studentundersøkelsen, Eurostudent, er det målt hvordan studentene bruker tiden sin. Målet inkluderer tid brukt på egenstudier, undervisning og betalt arbeid, men ikke frivillig arbeid. Ifølge den siste utgaven av Eurostudent er den gjennomsnittlige arbeidsuken for studenter i Norge 44 timer lang. Av disse brukes 32 timer på studier, hvorav 19 timer brukes på egenstudier. Det setter norske studenter på topp fem i Europa når det gjelder selvstendig arbeid.

Til tross for dette, er ikke studentene fornøyde med egen innsats. 43 prosent av studentene våre skulle ønske de kunne bruke mer tid på egenstudier. Er det noe studentene er klar over, så er det forventningene samfunnet har til dem. Signaleffekten fra statsrådens forslag er overflødig.

Ingen løsning på frafallsgåten

En av styrkene med dagens studiestøtteordning er at den senker risikoen ved å prøve og feile i valg av studieretning. Det er et gode, både for Norge og den enkelte, at studententer får muligheten til å peile seg inn på hva man faktisk ønsker å gjøre i livet. Det er godt dokumentert at indre motivasjon fungerer bedre enn ytre motivasjon i læringssituasjoner. Studenter med en indre driv lærer mer, holder lengre ut med oppgaver og produserer arbeid av høyere kvalitet. Å heve kostnaden av å velge feil er en dårlig løsning på frafallsgåten fordi det forutsetter at man vet hva man vil jobbe med, og hvordan man liker å jobbe før man velger studium.

Les også: En praksis som ikke fungerer i praksis.

Det er et urimelig krav. De aller færreste har hatt muligheten til å spesialisere seg på den måten man gjør i høyere utdanning før de kommer dit, og kan dermed umulig vite hva de går til. Det er umulig å være målrettet om en ikke vet hvor målet ligger. Å være student er å bli bevisst på eget ansvar og å bli kjent med seg selv. Man skal finne sitt hvorfor, det som driver en og fyller dagen med mening. Det er en tidkrevende prosess som innebærer å gjøre feil og å lære av dem.

Studenttilværelsen består av mer enn tiden man bruker på lesesalen. Dagens studiestøtteordning gir oss ikke bare bachelor- og mastergrader, men også rom til å bli selvstendige og dannede mennesker med meningsfylte liv.