Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Ny kartlegging av trondheimsstudentens rusvaner viser farlig utvikling image

Ny kartlegging av trondheimsstudentens rusvaner viser farlig utvikling

En undersøkelse gjennomført av Sit og Kompetansesenteret for rus i Midt-Norge viser at skadelig rusbruk har økt kraftig blant studenter.

Bakgrunnen for undersøkelsen har vært et felles ønske i det regionale rusnettverket og Velferdstinget Gjøvik, Ålesund og Trondheim om å lære mer om trondheimsstudentenes rusvaner. Dette for å sikre et tilstrekkelig og tilgjengelig sikkerhetsnett for de som sliter med rusrelaterte utfordringer. Målet med undersøkelsen var å finne ut om eksisterende tall om studentenes rusbruk stemmer, og identifisere gruppene som trenger og ønsker hjelp. Til dette ble blant annet AUDIT-score (alcohol Use Identification Test) tatt i bruk, den samme testen som brukes i Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse.

Negativ utvikling

Kartleggingen er et prosjekt finansiert av helsedirektoratet og prosjektleder Maren Kronlund for Lykkepromille, har sammen med representanter fra Velferdstinget og Kompetansesenteret for Rus Midt-Norge kartlagt studentenes rusvaner, og skrevet rapport fra arbeidet. Kronlund jobber med rusforebygging i studentmiljøet, og forteller at bakgrunnen for undersøkelsen var ønsket om å vite mer om studentenes rusvaner, da med utgangspunkt i illegale rusmidler som man vet minst om. Alkoholinntak ble også inkludert i kartleggingen, da det er det rusmiddelet som brukes mest.

– Det vi egentlig var mest opptatt av å finne ut var den subjektive opplevelsen, fordi vi vet at studenter drikker mye, vi vet at studenter drikker ofte og mye når man først drikker, men vi vet ikke hvordan det oppleves for studentene selv, forteller Kronlund.

Funnene fra undersøkelsen viser at normalt alkoholinntak har sunket fra 54 prosent til 14 prosent siden Shot-undersøkelsen i 2014. Alkoholinntak forbundet med risiko har økt fra 42 prosent til 64 prosent, og skadelig alkoholinntak har økt fra tre prosent til 21 prosent. Videre viser rapporten at andelen studenter med et skadelig drikkemønster er høyere hos menn enn hos kvinner, og at skadelige drikkemønster øker med hvor mange timer som brukes på foreningsarbeid hver uke.

Rapporten sier videre at flertallet syns det er helt ok å drikke så mye som de gjør, til tross for at over halvparten nevner at de har opplevd negative konsekvenser på studieresultat, økonomi, mental helse eller lignende.

– Så selv om 88 prosent sier at de drikker når de har lyst og at de føler de har kontroll, så er det likevel en stor del som opplever flere negative konsekvenser av alkoholinntaket, sier Kronlund.

LES OGSÅ: – Vil innføre mentorordning ved NTNU

Illegale rusmidler og alkohol

Blant studenter i Trondheim oppgir også 23,1 prosent at de har brukt illegale rusmidler i løpet av studietiden, det dominerende rusmiddelet da cannabis, hasj eller marihuana. Selv om andelen er liten bekrefter undersøkelsen imidlertid at det finnes studenter som sliter med eller bekymrer seg for egen bruk av illegale rusmidler.

Kronlund trekker fram at studenter som bruker illegale rusmidler også har en tendens til høyere AUDIT-skåre, enn de som ikke bruker illegale rusmidler.

– Det viser at det å bruke illegale rusmidler ikke erstatter alkohol med andre rusmidler, dette kan forklare at studenter som bruker illegale rusmidler har en høyere rusvillighet enn andre, og ikke nødvendigvis bruker det som en erstatning for alkohol, men i tillegg til, sier Kronlund.

Dette gir dem høyere skåre på AUDIT-testen enn de som kun drikker alkohol, hele 37,7 prosent av studenter som har brukt illegale rusmidler har et skadelig alkoholforbruk i forhold til 16 prosent av studenter som ikke har prøvd illegale rusmidler.

LES OGSÅ: Shot-undersøkelsen: Vi setter for høye mål og er ofte deprimert

Sikkerhetsnett

Kronlund forteller at et viktig aspekt ved kartleggingen er å gi informasjon rundt hvor man kan henvende seg. Siden terskelen for å innse utfordringer med rus som student er så høy, er det viktig at det ikke er for seint, og at man ikke møter motgang i prosessen med å få nødvendig hjelp. Undersøkelsen viser at under halvparten vet hvor de kan henvende seg da det kan være vanskelig å orientere seg i alt som finnes av tilbud, og man ikke vet hva man kan ha krav på.

[ image ]
Foto: Eivind Sandodden Kise
Samfundetlederen har inntrykk av at det har blitt større aksept for å la være å drikke alkohol det siste året.

– Derfor har vi også lagt med en oversikt over hjelpetiltak og informasjonskilder som er alt fra lavterskel samtaletilbud og selvhjelp til behandlingstilbud, forteller Kronlund videre.

Kronlund presiserer at mange tilbud er tilgjengelig for studenter, selv om man er tilflytter eller kanskje ikke finner alt like lett.

– Det er et ønske fra vår side at man vet det litt på forhånd, slik at man slipper å lete i en akutt situasjon eller når man har behov for hjelp raskt. Enten på sine egne vegne, eller på vegne av noen andre.

LES OGSÅ: Metoo-knapp, flyktninger, og positiv særbehandling

– Må gi rom til å velge alkoholfrie alternativer

Leder Eirik Sande for Studentersamfundet, mener at tallene tyder på en urovekkende utvikling, men påpeker også at de står i kontrast til Shot-undersøkelsen 2018.

– Det har helt klart vært en negativ utvikling de siste fire årene, men jeg får inntrykk av at vi er inne i en tid hvor det faktisk tas tak i studentmiljøet. Samtidig er det store forskjeller i funnene fra denne undersøkelsen og Shot-undersøkelsen 2018, noe som viser at det trengs enda mer forskning på dette området, sier Sande.

Maren Kronlund forteller at rapporten ble sendt ut som Studentenes Rusvane-Undersøkelse, og at studenter som er avholds eller drikker lite kanskje ikke følte undersøkelsen var relevant for dem å svare på.

– Shot-undersøkelsen sendes ut til alle studenter og fokuserer ikke først og fremst på alkohol og rus, så det er klart at man kanskje får en litt annerledes målgruppe, noe som kan forklare hvorfor tallene er såpass mye høyere, sier Kronlund.

Samfundetlederen har inntrykk av at det har blitt større aksept for å la være å drikke alkohol det siste året. Han påpeker likevel at det ikke er tvil om at studietida er forbundet med fest, og at fest i Norge innebærer alkohol.

– Jeg tror det viktigste vi kan gjøre er å gi hverandre rom til å velge alkoholfrie alternativer og å ikke stille pågående spørsmål til dem som velger å drikke brus på vors, sier Sande.

Maren Kronlund har tidlige vært aktiv i Studentmediene