Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Stadig mer undervisning og forskning ved NTNU foregår på engelsk image

Stadig mer undervisning og forskning ved NTNU foregår på engelsk

I kjølvannet av NTNUs rekrutterings- og profileringskampanje «Challenge Everything», har universitetet møtt sterk kritikk for bruken av engelsk slagord i kampanjen.

Hele 90 prosent av de vitenskapelige publikasjonene norske forskere produserte i fjor ble skrevet på engelsk, på NTNU var andelen hele 95 prosent. I tillegg undervises over 20 prosent av NTNUs studieprogram på engelsk. Storparten av PHD-avhandlingene og halvparten av masteravhandlingene skrives også på engelsk. 24. oktober ble det holdt et frokostmøte på Dragvoll der et panel diskuterte den pågående språkdebatten på universitetet.

Panelet besto av studenttingsleder Sindre Kristian Alvsvåg, prorektor for forskning ved NTNU Bjarne Foss, Direktør for Spårkrådet, Åse Wetås, og professor i engelsk lingvistikk Terje Lohndal.

Lovpålagt samfunnsansvar

Direktør for Språkrådet, Åse Wetås, startet debatten ved å presisere at 90 prosent av studentene som er utdannet ved norske høyskoler og universitet skal ut i det norske arbeidsmarkedet.

– Vi vet at det norske arbeidsmarkedet ønsker seg kandidater som har god kompetanse i norsk språk, blant annet fordi Næringslivets Hovedorganisasjon undersøker dette på jevn basis, sier Wetås.

NHOs kompetansebarometer viser at 80 prosent av NHOs medlemsbedrifter mener at gode kunnskaper i norsk er svært viktig når de skal ansette nye kandidater. Wetås forteller videre at det er utdanningsinstitusjonenes samfunnsansvar å utdanne kandidater arbeidsmarkedet etterspør.

En av de konkrete truslene mot norsk som samfunnsbærende språk er at man bruker engelsk når man snakker om viktige samfunnsoppgaver, mens norsk blir et språk for hverdagslige ting.

[ image ]
Foto: Moment Studio
Åse Wetås er direktør for Språkrådet.
– Hvis vi ikke har et godt, norsk fagspråk for eksempel for klimautfordringer eller finanspolitikk, kan det faktisk bli en trussel mot demokratiet. Man kan ikke forvente at alle skal være like stødige i den engelske terminologien, sier Wetås til Universitetsavisa.

– Valg av språk har veldig store implikasjoner både for institusjonene, for studentene, og for samfunnet, avslutter Wetås.

Les også: Urealistisk å innføre flere språk

«Challenge Language»

Debatten om engelsk som undervisningsspråk ved NTNU kom i gang med kritikken av NTNUs rekrutteringskampanje «Challenge Everything». Bjarne Foss, prorektor for forskning ved NTNU, kommenterer til Universitetsavisa at det ble gjort et bevisst språkvalg i NTNUs kampanje, og presiserer at kampanjen måtte være tydelig og provoserende.

– Dette er en rekrutteringskampanje for studenter. Målgruppen er unge mennesker i alderen 18 til 30 år, og da må vi være på deres banehalvdel, sier Foss.

Foss forteller videre at «Challenge»-begrepet har en kraft i ordet, som for eksempel ordet «Utfordre» ikke har.

– Vi er ikke der at engelsk skal være hovedspråk ved universitetet. Men vi nærmer oss, på grunn av ytre press. Det bør være en blanding av engelsk og norsk, sier Foss. Foss mener likevel at NTNU utfører samfunnsoppdraget godt, som svar på Wetås appell.

– Når NTNU klistrer opp store bannere på t-banen og togstasjonene, så tror jeg ikke budskapet er rettet mot internasjonale studenter – det er rettet mot oss i Norge. Og når en utdanningsinstitusjon med så høy status som NTNU bruker engelsk, gir det signaler om at de mener norsk ikke er godt nok, og at engelsk er kulere, sier Wetås til Universitetsavisa.

Les også: Avkolonisering av akademia

Behov for engelsk

Er det like greit å benytte engelsk som arbeidsspråk når vi uansett utdanner kandidater til et globalt arbeidsmarked, og mye forskning er internasjonal og foregår på engelsk uansett?

– Vi har politikk på at studentene ønsker et tospråklig campus, det betyr at all informasjon som finnes om NTNU forventer studentene på både engelsk og norsk, sier studenttingsleder Sindre Alvsvåg.

[ image ]
Foto: Privat
Studenttingsleder, Sindre Alvsvåg, mener studentene forventer informasjon på to språk.

Professor i engelsk lingvistikk, Terje Lohndal, sier at man ikke kommer unna at engelsk vil være viktig ved NTNU. Han mener likevel at engelsk ikke bør være hovedspråk ved norske universiteter.

– Vi kommer ikke utenom at vi har et særlig ansvar for norsk språk, men man må finne en balanse som sikrer at kvaliteten er høy på både engelsk og norsk, sier Lohndal.

Foss forklarer at det er viktig å ha et godt tilbud av studieprogram både på norsk og engelsk. Det er nødvendig å ha et godt norsk fagspråk, samtidig som man kan tilby undervisning av høy kvalitet til utvekslingsstudenter som velger å komme til NTNU.

– Vi har forpliktet oss til at 20 prosent av studentene skal ha et utdanningsopphold i utlandet. Det betyr også at studenter skal komme hit til oss, og da må vi tilby kurs på engelsk, sier Foss.