Vince Staples - FM!

En jevn radiosending.

Publisert Sist oppdatert

Halvannet år etter forrige utgivelse Big Fish Theory, er energibomben fra Norfside Long Beach tilbake med nytt slipp. FM! serverer en halvveis interessant vinkling av et album, med en radiosending, hjulpet av verten Big Boy, som rammeverk.

Åpningssporet, «Feels Like Summer», litt ute av sesong for oss Trondheimsstudenter, starter med Vince Staples sin typiske flow over en enkel beat. I teksten skjuler det seg assosiasjoner mellom sommerens varme og gjengkriminalitet. Ty Dolla $ign sitt refreng er fint, men låten imponererer ikke helhetlig.

«Outside!» kommer inn med en tyngre produksjon, og Vince leverer versene sine med sin karakteristiske stramme struktur. «Don’t Get Chipped» med refreng fra Jay Rock er neste ut, og dessverre bidrar ikke gjesteartisten med mer enn det. Spyttingen til Vince er god med klare bars, men låten mangler lekenheten fra tidligere utgivelser.

På «Relay» går det over i en annen stil, med en mye mer interessant beat produsert av Hagler, i motsetning til Kenny Beats fra de forrige sporene. Rimmønsteret er dessverre fortsatt på det samme, og det blir fort litt repetitivt. Første skit, levert av Earl Sweatshirt, følger opp som et godt avbrekk i det monotone, og fester radiosending-gimmicken.

«Run the Bands» starter godt med mye energi, men ebber ut utover i låta. På «FUN!» bygger E-40 opp til verset sitt med ad-libs gjennomgående, men når det kommer til leveringen er det ikke mye å skryte av. «No Bleedin» kommer med fete vers fra Vince og Kamaiyah, men avsluttes litt for tidlig. Avslutningen «Tweakin’» lener seg mye på et nydelig refreng fra Kehlani, og sendingen avsluttes abrupt.

Albumet leverer akkurat som forventet av Vince Staples, men ikke noe spesielt interessant og unikt. Likevel er det en jevn utgivelse som fortsetter fint der Big Fish Theory slapp. Med en stjernespekket samling av gjesteartister skulle jeg gjerne likt å høre mer fra dem, og mindre av Vince sine repetitive vers.

Powered by Labrador CMS