Øyafestivalen
Samfunnet bak Samfundet
ISFiT
Pstereo
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Underholdning
Article Jakten på bærekraftig fredagstaco image

Jakten på bærekraftig fredagstaco

Informasjon om bærekraftig mat er vel og bra. Likevel kan det til tider føles overveldende for en sulten student med litt for stor ansvarsfølelse.

Vi blir stadig minnet på av media at det er viktig å opptre som bærekraftige forbrukere og ta miljøvennlige valg. Anita Tvedt Kaksrud fra miljøorganisasjonen Spire skrev tidligere i høst et debattinnlegg i Under Dusken, der hun oppfordret oss alle til å utfordre våre middagsvaner og dermed redde planeten, i hvert fall litt. Problemet er at jeg ikke vet hvordan jeg skal gjøre middagen min mer bærekraftig.

De siste årene har det vært økt fokus på mat som forurenser miljøet. Vi belæres fra alle kanter om mangfoldige matvarer vi ikke bør kjøpe. Dette er selvsagt kjempeflott, men økt kunnskap fører til økt ansvar. Dette tar jeg med meg på vei inn i matbutikken med handlelisten i den ene hånden og handle-kurven i den andre. Jeg er på jakt etter bære-kraftige ingredienser til fredagstacoen.

Jeg starter min ferd i kjøttdisken. Brått kommer jeg på at produksjon av kjøtt, spesielt storfe, fører til høye utslipp av klimagasser. Derfor er det viktig å redusere kjøttforbruket. Kjøttdeig strykes dermed fra listen, og jeg starter min søken etter et mer miljøvennlig alternativ.

Laks er alltid en god vri på den tradisjonelle tacoen. Dessverre har laks, rettere sagt opp-drettslaks, fått mye kritikk for å true den naturlige laksebestanden. I september demonstrerte en rekke organisasjoner utenfor Stortinget mot den store importen av soya som brukes til laksefor i Norge. Dyrking av soya resulterer nemlig i avskoging av store områder i Brasil og dermed store utslipp av klimagasser. Altså må også laks strykes fra handlelisten.

LES OGSÅ: – Latskapen lenge leve? Nei, kutt grønnsaker i stedet

Det siste forsøket på å finne noe å legge i handlekurven blir i frukt- og grønnsaks-avdelingen. Dette er et godt alternativ til kjøtt, som Kaksrud understreker i sitt innlegg. Til tross for dette tenker få på hvor mye transporten av frukt og grønnsaker forurenser. Etter en kjapp runde i hyllene har jeg erfart at hele kloden er gjester på tacofredagen min. Storfavorittene avokado og mango importeres blant annet fra Mexico og India. Selv hovedingrediensen bønner kommer hele veien fra Kina. Derfor må også dette fjernes fra handlelisten, sammen med det meste annet av tacotilbehøret. Handlelisten er nå ferdig utkrysset. Likevel står jeg igjen på matbutikken sulten, bekymret for kloden og med en tom handlekurv.

Studentene i Trondheim er opptatt av klima og miljø, det er det ingen tvil om. Derfor føler jeg at jeg snakker på vegne av flere enn meg selv. Jeg vil gjøre min del for en grønnere klode, men det kan til tider oppleves som umulig. I frykt for å høres gammeldags ut mener jeg at det var lettere å spise miljøvennlig før. Så lenge man holdt seg unna produkter med palmeolje kunne man fråtse som man ville. I dag florerer det av «nei-mat», og det er viktig at maten er både kortreist og økologisk. Er det vi opplever i dag matproduksjonens versjon av kroppspress?

Ofte inkluderer retningsinnlegg en belærende tone og en pekefinger som nærmest trenger seg ut gjennom sidene. Det er ikke intensjonen her. Jeg innrømmer at jeg på ingen måte har nok kunnskap om temaet, men bare bekymringer. Derfor vil jeg bidra til diskusjon om hva jeg kan spise og gjøre, og ikke bare hva jeg ikke kan. Jeg oppfordrer alle med et snev av kunnskap om å videreformidle dette, gjerne i form av et motsvar. Vær så snill og hjelp en sulten student med en litt for stor ansvarsfølelse.

LES OGSÅ: Fem tips til deg som er et rasshøl i forelesning