Studiestart
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Opprop mot stipendkutt image

Opprop mot stipendkutt

Regjeringens forslag om å endre statsbudsjettet har skapt reaksjoner. De burde heller fokusere på å øke studentenes trivsel, mener kritikerne.

Forslag til statsbudsjett for 2019 ble lagt fram i oktober. Deler av dette har skapt sterke reaksjoner, spesielt når det kommer til finansieringen av studier. Forslaget dreier seg om en omgjøring der 25 prosent av studielånet gjøres om til stipend ved studiepoengproduksjon, og ytterligere 15 prosent når graden er fullført.

Åtte store elev- og studentorganisasjoner gikk tidligere i høst sammen mot forslaget om kutt i stipendet. I oktober ble en underskriftskampanje startet, og på oppropets nettside benyttes hashtaggene #bevarstipendet og #ikkeperfekt. Til nå støtter 23 organisasjoner oppropet, deriblant Ansa, Nito og Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. Pressemeldingen på oppropets nettside viser til at regjeringen vil spare 256,4 millioner i statsbudsjettet for 2019, dersom forslaget blir en realitet.

Studenttinget oppfordrer studenter til å signere oppropet hvis man vil beholde den nåværende ordningen. I dag gjøres 40 prosent av studielånet om til stipend dersom man har oppnådd riktig mengde studiepoeng. Det avhenger altså ikke av hvorvidt en grad er fullført eller ikke.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø håper at endringen skal sørge for at flere gjennomfører studiet sitt.

– Å bli ferdig med utdannelsen er viktig både for personlig økonomi og for samfunnet. Det uroer meg at så mange er innom høyere utdanning uten å fullføre en grad, sier hun i en pressemelding.

Straff for enkelte studenter

Leder Tobias Lynghaug i Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (Nito) mener at forslaget om stipendkutt blir som en straff for de studentene som av ulike grunner ikke fullfører studiet sitt eller tar kortere moduler enn bachelorprogram.

[ image ]
Foto: Nito/Laura Schermann
Tobias Lynghaug
– Forslaget straffer studenter som faller fra fordi de ikke klarer å gjennomføre utdanningen de startet på, studenter som bytter studieretning fordi de har valgt feil, studenter som blir syke eller de som av andre grunner må avbryte utdanningen sin, sier Lynghaug.

Lynghaug viser til kompetansereformen «Lære hele livet» som regjeringen jobber med. Han mener at endringsforslaget om stipendordningen går i motsatt retning av denne reformen, hvis det skal bli vanskeligere å ta korte moduler.

– Det burde heller utredes hvordan Lånekassen kan bli et instrument for å muliggjøre livslang læring, sier han.

Samfunnsmessige konsekvenser

Lynghaug er redd for at studenter potensielt må dra seg gjennom en utdanning de egentlig ikke er motivert for, og dermed mot en jobb de ikke ønsker. Han tror også at flere studenter kan bli usikre på om de skal ta høyere utdanning i det hele tatt og at dette kan skape en skjevfordeling i samfunnet.

– En fare hvis færre tør å satse, er at høyere utdanning igjen blir forbeholdt et mindretall av befolkningen med en allerede mer velstående bakgrunn, såkalt reproduksjon av høyere utdanning, mener Nito-lederen.

Studentleder Trine Skaar ved Norsk Sykepleierforbund tror i likhet med Lynghaug at en konsekvens kan være at færre velger å ta høyere utdanning, og at spesielt distriktene kan stå i fare for mangel på tiltrengt kompetanse.

– Vi trenger at hele landet tilegner seg kompetanse og utdanning, på tvers av alle sosiale lag. Da må vi ikke øke risikoen for grupper som allerede opplever den som høy, sier Skaar.

President Hanna Flood i Ansa er også kritisk til regjeringens forslag. Hun mener at det viser hvordan regjeringen vil dytte studenter gjennom påbegynte grader, heller enn å legge til rette for ordninger som oppmuntrer til studieprogresjon.

– En slik endring vil også i stor grad minske studenters valgfrihet, og kan føre til at studenter utdanner seg til yrker de egentlig finner ut i løpet av studietiden at de ikke passer til eller er skikket for, mener Flood.

Økonomisk risiko

Skaar er også bekymret for studentenes økonomi som følge av endringen. Hun sier at for mange studenter går det akkurat rundt økonomisk og at regjeringens forslag til endring i stipendordningen kan øke den økonomiske risikoen ved å ta høyere utdanning.

[ image ]
Foto: Ansa
Hanna Flood
– Hva om man ikke klarer de faglige kravene og må slutte tidlig? Hva om ekstraordinære omstendigheter gjør at man må avslutte studiet? Hva om du ikke har råd til å leie en sekundærbolig for å avlegge praksis langt hjemmefra? I alle tilfeller vil lånet bli høyere enn med dagens modell, sier Flood.

Ansa-presidenten mener tiltaket er lite treffsikkert, og at både forslaget og argumentasjonen til regjeringen svikter.

– Dersom hensikten er å øke gjennomføringen, må tiltakene rettes mot en styrket rådgivningstjeneste, sterkere studiefinansiering og bedre oppfølging i studietiden, sier Flood.

Heller fokus på studentenes trivsel

Lynghaug mener regjeringen ikke tar fatt på det som kan være grunnene til studentenes frafall. Han viser til en presentasjon fra Nifus seniorforsker Elisabeth Hovdhaugen, hvor hun forteller om grunner til at studenter ikke fullfører studier. Ofte handler dette om læringsmiljø og trivsel i studiemiljøet.

– Regjeringen burde heller satse på å bedre utdanningskvaliteten, begrense overbookingen som har økt de siste årene, en studiestøtte som gjør det mulig å være på campus istedenfor på jobb og bedre karriereveiledningen på videregående, mener Lynghaug.

Nestleder Marte Øien i Norsk Studentorganisasjon mener fokuset bør ligge i tidlig innsats for at studentene trives og vil fortsette på studiet sitt.

– De fleste som forlater et lærested slutter ikke i å studere, men bytter til en annen institusjon. De fleste som faller fra gjør det i løpet av første semester. Det kan bety at hovedinnsatsen bør legges her. Når man ser på hvilke tiltak som er mest effektive viser det seg også at å øke studentenes tilhørighet til studiet, institusjonen og studentmiljøet, øker sjansen for at studentene blir værende, sier Øien.

Hun mener det er viktig med bedre oppfølging av studentene både sosialt og økonomisk.

– Vi ser også at mange studenter forteller om ensomhet, prestasjonspress og helseutfordringer, som også kan bedres med bedre inkludering, tettere oppfølging og veiledning. En tilstrekkelig størrelse på studiestøtten er også et viktig grep for gi studentene rom til å delta på alle arenaer som utgjør studenttilværelsen, sier nestlederen avslutningsvis.