Øyafestivalen
Samfunnet bak Samfundet
ISFiT
Pstereo
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Underholdning
Article – Livet går opp og ned. Det gjør treningen også image

– Livet går opp og ned. Det gjør treningen også

Det er lov å feile på veien mot et sunnere liv med mer trening.

På barne- og ungdomskolen mislikte Ingrid Bårtvedt gymnastikk. Hun var ikke særlig god i noen former for ballsport og følte ikke at hun mestret noe av kroppsøvingen.

– Jeg følte meg dårlig i mye av det vi gjorde i gymmen, sier Bårtvedt.

Negativiteten spredte seg og påvirket senere mer enn bare hennes forhold til kropp­s­øving på skolen.

– På videregående fikk jeg en mild depresjon og følte meg veldig nedfor.

Det kom til et punkt da hun innså at hun ikke kunne fortsette slik og bestemte seg for å ta et tak for å få det bedre. Bårtvedt startet å jogge. Det hjalp henne å klarne tankene, og hun følte seg mer skjerpet og ble i bedre humør enn tidligere. Men kroppen som ikke var vant med jogg­ingen strittet imot.

– Jeg fikk beinhinnebetennelse av all jogg­ing­en og måtte ta en pause.

Etterlengtet mestringsfølelse

Det viste seg at en beinhinnebetennelse var det som skulle introdusere henne for det som hun elsker så høyt i dag – styrketrening.

– Jeg bestemte meg for å starte med styrke­­­­trening og jeg ble hekta. Jeg kjente en mestringsfølelse jeg aldri tidligere har opplevd.

Siden da har styrketrening vært hennes store lidenskap. I dag er Bårtvedt utdannet som personlig trener og har også en bachelor i bevegelses­vitenskap.

– Trening er en veldig stor del av dagen min. For meg er trening en like viktig del av dagen som å spise og sove, forteller Bårtvedt.

For Bårtvedt var det styrketreningen som ble hennes gnist. Hun er sikker på alle kan bli gode i styrketrening, du må bare finne den rette varianten som passer akkurat for deg.

– Du kan ikke få endringer over natta

[ image ]
Foto: Celine Bergundhaugen
Hvis du ikke er vant med å trene er det viktigste å huske på at du ikke må starte for hardt.

– Det er avgjørende at du setter deg realistiske mål når du skal starte å trene. Mange har en tendens til å være litt overivrige når de først skal starte å trene og starter altfor hardt, sier Bartvedt.

Dette kan i verste fall ende med at du blir ut­brent, pådrar deg belastningsskader eller mister motivasjonen fordi du ikke klarer å gjennom­føre det du hadde planlagt.

For en person som ikke er vant med å trene regelmessig anbefaler Bårtvedt å starte med én økt i uka.

– Sett deg enkle mål som du lett kan gjennomføre. Alt du gjør i tillegg kan du regne som pluss, sier Bårtvedt.

Hun forteller at det er ikke mulig å gjøre store livsstilsendringer over natta. Det må skje gradvis og over tid. Hvis du endrer for mye for fort, er det ikke sikkert at du klarer å nå treningsmålene dine.

– Du må smøre deg med tålmodighet.

Trening blir en del av hverdagen

Når du finner noe du liker å gjøre vil det være enklere å gjøre trening til en del av hverdagen.

– Hvis du ikke liker å trene styrke kan du gjøre noe annet. Det handler til syvende og sist om bare å være i aktivitet, så finn en aktivitet du trives med.

Bårtvedt forteller at det er enklere å nå trenings­­målene hvis du gjør treningen til en vane, noe som er like naturlig som å pusse tennene før du legger deg.

– Når du skal starte å trene kan du oppleve at det er hardt å komme i gang, men hvis du kommer deg over kneika går det så mye lettere, sier Bårtvedt.

– Det sies at det har 66 dager å danne en ny vane. Hvis du har det i bakhodet at du skal trene regelmessig i 66 dager kan det være et mål i seg selv.

Når motivasjonen sprekker

Det er ikke til å unngå at det kommer dager der det siste du vil gjøre er å forlate sofaen og dra på seg den litt for trange treningstrøya.

– Alle kan ikke klare alt hele tiden. Ikke ta det som et nederlag når du ikke klarer å gjennomføre treningsmålene dine. Livet går opp og ned, og det vil treningen også gjøre.

[ image ]
Foto: Celine Bergundhaugen
Selv Bårtvedt, som lever av trening, har dager der hun sliter med å motivere seg til å trene. Og det er helt greit.

– De dagene jeg virkelig ikke har lyst til å trene, men jeg vet at jeg egentlig kan få inn en god økt, bruker jeg å si til meg selv at jeg skal dra til treningssenteret og være der i ti minutter.

Hvis Bårtvedt fortsatt føler for å dra hjem etter ti minutter, er det helt greit. Men sjansen for at hun faktisk drar hjem etter ti minutter, er veldig liten.

– Hvis du faller ut av rutinene eller spiser litt mer sjokolade enn du hadde planlagt en dag betyr ikke det at du har ødelagt alt, sier Bårtvedt.

I stedet for å starte på nytt neste uke, en mentalitet mange følger, anbefaler Bårtvedt at du starter på nytt allerede neste dag.

Hvis treningen begynner å bli kjedelig og det ikke lenger motiverer, kan du blant annet forsøke å variere hvilke øvelser du gjør.

– En kan fort bli lei av å trene det samme for ofte. Jeg har en samling av øvelser, en øvelsesbank kaller jeg det, hvor jeg kan plukke og mikse blandt ulike øvelser. Slik holder jeg treningen spennende.

Det er lov å kose seg

Når du skal legge om kostholdet ditt, gjelder mange av de samme rådene som når du skal starte å trene. Start forsiktig og ikke gjør for store endringer av gangen.

– Det er urealistisk å gå fra bare junk til bare grønt. Gjør små endringer som for eksempel å bytte ut pastaen med fullkornspasta.

Bårtvedt tror ikke på at det finnes noen typer mat en skal nekte seg selv å spise, eller som er bedre enn alt annet.

– Ingen matvarer i seg selv er usunne, det handler bare om hvilken mengde av de ulike matvarene man spiser.

Hun er også opptatt av det skal være lov å kose seg.

– Du trenger ikke å kutte ut sjokoladen for å leve en sunn livsstil.

Slik gjør du det

Bårtvedt deler sine beste tips for deg som skal starte å trene.

– Sett deg et langsiktig hovedmål og noen mindre delmål som bygger på dette hovedmålet.

Målene burde gjerne være konkrete. For eksempel at du skal klare et gitt antall repetisjoner i knebøy eller trene to dager i uka.

– Prøv å se for deg hvordan det vil føles å nå målet, da vil det gjerne være mer motiverende å jobbe for det, sier Bårtvedt.

Hun påpeker at det er avgjørende å at du har et indre ønske om å nå målene du har satt deg.

– Det må være noe du virkelig har lyst til å oppnå, å gå halvhjertet inn i det vil være en dårlig start.

Å avtale trening med en venn kan gjerne gi den lille ekstra pushen da dere kan motivere hverandre. Hvis du ikke har lyst til å tegne et abonne­ment på treningssenter kan også små endringer i hverdagen utgjøre en vesentlig forskjell.

– Du kan for eksempel begynne å gå til skolen, gå av bussen en stopp for tidlig, gå flere turer i hverdagen eller lignende.

Bårtvedt har valgt ut tre øvelser som hun anbefaler til nybegynnere. Disse øvelsene kan du gjøre hjemme i stua, ute etter en gåtur eller på treningssenter.

Øvelser

[ image ]
Foto: Celine Bergundhaugen
Knebøy.

Knebøy: Stå med føttene i ca. skulderbreddes avstand. Sett deg ned ca. på samme måte som du ville satt deg ned på en stol og press opp igjen til startposisjon og gjenta.

[ image ]
Foto: Celine Bergundhaugen
Ettbeins seteløft.

Ettbeins seteløft: Ligg på ryggen. Plasser den ene fotsålen på gulvet og ha armene ut til siden. Stram magen samtidig som du løfter bekkenet opp til du ligger på skulderbladene. Senk tilbake til startposisjon. Gjenta på den andre foten.

[ image ]
Foto: Celine Bergundhaugen
Liggende rygghev med svømmetak.

Liggende rygghev med svømmetak: Ligg på magen med hendene plassert ved siden av overkroppen og se ned i gulvet. Løft overkroppen opp fra gulvet og ta et stort svømmetak med armene. Skvis ryggen godt sammen ved slutten av svømmetaket. Senk rolig tilbake til startposisjon og gjenta.