Samfunnet bak Samfundet
ISFiT
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article En reise i tid, disko og rom image

En reise i tid, disko og rom

Lindstrøm skaper en sjelden følelse av klubbstemning i Klubben, men det blir dessverre ikke helt Ibiza-stemning.

Idet Lindstrøm inntar scenen i Klubben fredag kveld er jeg spent på hvordan han kommer til å fungere som konsertartist. Med tanke på hvor dansegulv-orientert Lindstrøms kosmiske disko er, har jeg en antagelse om at han kommer til å holde en noenlunde lav profil på scenen, og heller la egen musikk stå for mesteparten av snakkingen.

Lindstrøm begynner rolig med å få musikken i gang og med de første tegnene til bass og synth over lydanlegget i Klubben, merker man at det, som snart skal bli det metaforiske romskipet Klubben, nærmer seg avgang. Lindstrøms elektronika har fra starten av en god driv, som vanskelig lar seg ignorere av dansefoten, og i det det første tunge basstromme slaget runger ut over klubben, får man virkelig følelsen av å bli skutt ut i hans musikalske univers.

Ferden gjennom Lindstrøms elektronika-univers blir gjennomført med ekstremt høy kvalitet, noe som må tilskrives hans åpenbare tekniske kompetanse på scenen. Lydmanipuleringen holder til tider, som for eksempel under låta «Blinded by the LEDs», så høy kvalitet at jeg nesten mistenker at han må ha playback.

Musikken moduleres og manipuleres med så høy frekvens at hans manglende kontakt med publikum er ganske forståelig, da det er grenser for hvor mye en mann kan gjøre på egenhånd. Presisjonen i musikken er såpass høy at jeg undres veldig på hvordan han klarer å gjøre såpass mye med en data og et kontrollsenter, da låtene framstår så godt integrerte i hverandre at det ofte er vanskelig å vite hvor den ene slutter og den andre begynner.

Samtidig får jeg følelsen av at den sømløse overgangen fra låt til låt, er noe symptomatisk for det jeg anser som konsertens svakeste side. Det blir litt for monotont over tid, og etter 45 minutter med reising i disko-kosmos begynner jeg å merke at jeg kunne tenkt meg litt mer variasjon. Jeg mistenker at dette ikke hadde vært et problem hvis Lindstrøm hadde spilt et DJ-sett, hvor man har mer frihet til å gå utenfor egen albumkatalog, men han leverte definitivt en solid og dansbar konsertopplevelse i Klubben.