Samfunnet bak Samfundet
ISFiT
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Samiske studenter: – Har opplevd å bli kalt jævla lapp image

Samiske studenter: – Har opplevd å bli kalt jævla lapp

Fornorskningen av samene er en av de mørkeste periodene i norsk historie. Fordommene lever fremdeles.

Maja Fjellström og Lise Eder Murberg er begge samiske, men på veldig ulike måter. Fjellström er fra Steinkjer, har vokst opp med reindrift og trives egentlig best når hun snakker samisk. Men for hvermannsen høres hun ut som en vaskeekte trønder.

– Jeg har opplevd å ha vært på kafé i byen for så å slakte rein senere på dagen, sier Fjellström.

Murberg vokste opp i Kongsberg. Faren hennes er samisk, men ikke moren. Som ung var det vanskelig å lære om den samiske kulturen da det samiske miljøet i Kongsberg er nærmest ikke-eksisterende. Begge jentene forsøker å balansere to kulturer.

– Vi er ikke bare samiske, eller bare norske. Vi er både samiske og norske. Sammen med Fjellström jobber Murberg iherdig for å ta vare på sin samiske kultur. Hun forsøker å lære seg å snakke nord-samisk og har, i likhet med Fjellström, sydd sin egen kofte.

LES OGSÅ: Norsk raseforskning klassifiserte samer som «primitive».

Samiske studenter i Trondheim

[ image ]
Foto: Michael Schult Ulriksen
IDENTITETSTAP: Familien til Lise Eder Murberg ble fratatt det samiske språket på grunn av den statlige fornorskningspolitikken.
Selv om Fjellström og Murberg har hatt to vidt forskjellige samiske liv, har de et felles ønske om å ta vare på den samiske kulturen. Sammen møttes de i studentorganisasjonen for samiske studenter i Trondheim, Saemien Studeenth Tråantesne.

– Det er en plass hvor vi kan møtes og føle tilhørighet siden alle kommer med samme kultur og bakgrunn, sier Fjellström som er leder i studentorganisasjonen. I studentorganisasjonen er det seks styre­medlemmer og rundt 20 medlemmer, alle er samer fra hele Norge.

Studentene er glade for å ha en arena der de kan dele sin samiske kultur med andre samiske studenter. Noen ganger kan det være tungt å stå alene som samisk.

– Folk joika høyltytt etter meg

Det er noe helt annet å være samisk i dag, enn det har vært tidligere. Men jentene møter fortsatt på fordommer, og mener det er en lang vei å gå før den samiske kulturen får den plassen den fortjener i samfunnet.

– Det henger fortsatt fordommer igjen etter fornorskningsperioden. Det er lite, men de er der, sier Fjellström.

Hun har opplevd å være på vei hjem en sen fredagskveld, ikledd kofte, og få ubehagelige kommentarer slengt etter seg. Spesielt når hun går alene.

– Jeg har blitt kalt jævla lapp og folk joika høylytt etter meg, sier Fjellström.

Murberg føler hun må rettferdiggjøre at hun er samisk, og forklare for andre at det å være samisk er mer enn å ha rein og bo i lavvo. Fra 1700-tallet foregikk det en fornorskning i Norge der det kun skulle være norsk språk på skolen. Dette bidro til en nedvurdering av den samiske kulturen.

– Familien min mistet det samiske språket under fornorskningen, og det er fremdeles sårt, sier Murberg.

Fjellström tror det er en stor del av den norske befolkningen som ikke vet nok om den samiske kulturen. Blant annet har hun savnet samisk kultur i lærebøkene på skolen.

– Da det var snakk om urfolk på skolen ble alltid urfolket i Amerika eller aboriginerne brukt som eksempel. Til tross for at vi i Norge har et helt eget urfolk, sier Fjellström.

LES OGSÅ: Unge lar dialekta bli liggende ute på bygda.

– NTNU må ta ansvar

[ image ]
Foto: Michael Schult Ulriksen
REFLEKTERER KULTUREN: Lise Eder Murberg har familie fra Skånland. Det er der koften hennes stammer fra.

Fjellström og Murberg mener NTNU har et spesielt stort ansvar for å bevare den samiske kulturen i Norge ved å inkludere det i undervisningen.

Magne Njåstad er professor ved institutt for historiske studier. Han forteller at det stemmer at NTNU har vært lite synlig på dette området.

– Det er ikke til å stikke under en stol at det er mye som kan gjøres, sier Njåstad.

Han forsikrer derimot om at det er endringer i vente.

– Vi føler en sterk forpliktelse til å kunne gi et tilbud der det sør-samiske blir ivaretatt og formidlet på universitetet, sier dekan ved Humanistisk fakultet, Anne Kristine Børresen.

[ image ]
Foto: Michael Schult Ulriksen
FORDOMMER: Maja Fjellström har opplevd å få negative kommentarer fordi hun er samisk.

Akkurat nå arbeides det mot å tydeliggjøre samisk historie i basisemnene i eldre og nyere historie. I tillegg planlegges det et fordypnings­emne i urfolkhistorie med hoved­fokus på samisk kultur og historie på lektor­utdanningen i historie.

– Det vil være et emne med sterke elementer fra samisk kultur og historie, sier Njåstad.

Framtiden som samisk

Gjennom studentorganisasjonen jobber studentene hardt for å bevare den samiske kulturen.

– Vi ønsker å påvirke der vi kan påvirke og vise fram til folk i Trondheim at vi befinner oss i sør-samisk område.

Sammen ønsker de å skape et miljø for samiske studenter i Trondheim som andre, unge samer kan føle tilhørighet til.

6. februar er den samiske nasjonaldagen og den skal markeres gjennom ulike arrangement på selve dagen og resten av uken.