Et døende medie i bevegelse

Tegneserier lider på lik linje som andre underholdningsmedier. I den norske bransjen har det likevel skjedd oppsiktsvekkende og interessante endringer.

Publisert Sist oppdatert

Som aktiv utøver i den niende kunstart, følger jeg ivrig med på nyheter i bransjen. I 2018 var det flere grunner til å sette kaffen i halsen. Etter 20 år med tegneserien Rocky legger svenske Martin Kellerman fra seg tusjen for godt. Etter 54 år blir bladet Fantomet lagt ned på grunn av sviktende salgstall. Donald Duck & co, som i fjor hadde 70-årsjubileum som eget blad i Norge, er nå på sitt laveste når det gjelder månedlig opplag. Til tross for urovekkende nyheter om salgstall, ble det i fjor høst meldt at Egmonts flaggskip, Pondus, ble kåret til Norges mest leste blad av Mediebedriftenes landsforening.

Like etter gikk både Pondus og Lunch ut av gigantforlaget Egmont, og inn i det nyoppstartede Strand Forlag. Å miste millionomsetningen til disse merkevarene, gjorde at Egmont måtte fylle tomrommet med noe annet. Derfor har de valgt å gi ut stripeserien Radio Gaga av Øyvind Sagåsen i eget blad. Rutetid-bladet blir erstattet av Ruter. Samtidig forteller Torbjørn Lien, skaperen av tegneserien Kollektivet, at han melder overgang fra Vigmostad & Bjørke til Egmont.

At etablerte serier bytter forlag, er ikke nytt. Pondus har tidligere vært i Bladkompaniet og Schibsted, det samme har Kollektivet, og i januar 2018 forlot Nemi også Egmont til fordel for Gyldendal. Men at så mange endringer har skjedd på så kort tid er uvanlig. Egmont hadde i lang tid et slags monopol på de største tegneseriene, og det vi har vært vitne til nå er et enormt maktskifte. Sterke merkevarer som Pondus, Lunch og Nemi kommer til å selge uansett, og forlagskifte har som regel lite å si på serienes kvalitet og utvikling. Hvordan Egmonts nysatsinger gjør det, vil vise seg.

Det virker som at norske tegneserieromaner aldri har gjort det så bra som nå. Malin Falchs Nordlys fikk i 2018 både Arks Barnebokpris og Pondus-prisen, og hun kommer med oppfølgeren i april i år. Steffen Kvernelands En frivillig død får terningkast fem og seks kastet etter seg, og album nummer to av Krüger og Krogh topper fortsatt salgslistene. Og julehefter selger fortsatt godt.

Flere og flere serieskapere benytter seg av sosiale medier for å nå ut. Kenneth Larsens Bestis har passert over hundre tusen følgere på Instagram. Tidligere nevnte Torbjørn Lien benytter seg også av Instagram for å nå ut til et nytt publikum. Jens K. Styves Dunce gjør det også bra både på trykk og på nett. Bergens-baserte InkyPen har utviklet en app til Nintendo Switch av alle plattformer, som de kaller en slags «Netflix for tegneserier». Appen fokuserer på internasjonale serier og amerikanske superhelter. De største millionsuksessene som kommer fra Hollywood er jo tross alt superheltfilmer, så der har de utvilsomt et publikum. Grunnlegger av InkyPen, Peter Wingaard Meldahl, forteller til NRK at tegneserier ikke har funnet en optimal måte å digitalisere seg på.

Meldahl er inne på noe, tegneserier må i likhet med andre medier modernisere seg og tilpasse seg nye plattformer. Instagrams sveipefunksjon fungerer godt for serier, men – på internett forventes alt å være gratis. Når alt kommer til alt, så er det inntekt alt handler om, også i tegneserier. Joda, tegneseriemediet kryper videre, men har behov for respirator. Kanskje et elektrosjokk må til for å få mediet skikkelig på beina igjen?

Powered by Labrador CMS