Samfunnet bak Samfundet
ISFiT
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Skinner i kjente omgivelser image

Skinner i kjente omgivelser

Nablarevyen mangler en tydelig rød tråd, men sjarmerer likevel publikum med studentfokuserte enkeltinnslag og flotte prestasjoner fra band og dansere.

Det er fredag kveld, og foran scenen på Rockheim er det fullt av folk som har kommet for å se den syvende oppsetningen av Nablarevyen, Illuminabla, revyen til Fysikk og Matematikk ved NTNU. Årets konsept tydeliggjøres spesielt i det første musikalnummeret, «Konspirasjonspolka», hvor skuespillerne og danserne er iført mørke hetter og synger om verdens uløste mysterier.

Dessverre er den røde tråden fraværende gjennom resten av forestillingen, noe som trekker revyen ned. Det virker som om konspirasjonene forestillingen sikter til dreier seg mer om fallgruver de forvirrede førsteklassingene ved FysMat kan ende opp i. Dette kommer fram i åpningsnummeret, siste nummer før pausen og i avslutningsnummeret, hvor skuespillerne synger om ulike tips og triks for å komme seg gjennom tida som FysMat-student. Revyen har også en sketsj om «Suppemannen», som får meg til å lure på om Nabla heller burde ha satset på superhelter som konsept.

Les også: Vår anmeldelse av Byggrevyen.

Ved siden av den manglende røde tråden er humoren i Illuminabla enkel, uten særlig fokus på aktualitet. Hovedtemaene i forestillingen dreier seg om studentliv og dagligdagse situasjoner, med noen unntak. I tillegg er de mange skuespillere på scenen, som gjør at det er vanskelig å etablere kjennskap til alle karakterene. Uheldigvis treffer noen av sketsjene i første akt litt lavt, hvor Nabla prøver litt for hardt å få publikum til å le ved hjelp av overdrevent skuespill og dårlige vitser. Samtidig fungerer den enkle humoren av og til, som i «Frieri i det blå», som tar for seg et kleint avslag i en luftballong. Paret i denne sketsjen kommer også tilbake senere i forestillingen, da med et enda kleinere avslag. Revyen prøver seg på flere gjentakelser som denne, og dette slår spesielt godt an i sketsjen om stand in-skuespilleren som endelig får plass på scenen. Glimrende skuespill og medfølelse med karakteren gjør at publikum ler godt.

Videre er det flere gode sketsjer i andre akt, og forestillingen imponerer med den velproduserte filmtraileren «Pommes Frites Vilt», hvor FysMat-studentene, Gløshaugens poteter, faktisk blir til poteter. Selv om sketsjen minner stort om et Raske Menn-innslag fra noen år tilbake, og dermed kunne vært mer original, spiller revyen her på selvironi som skaper stor entusiasme hos publikum. Revyen har flere sketsjer som omhandler Nabla, NTNU og Trondheim, og det er i disse kjente omgivelsene at forestillingen skinner mest. Et av de store høydepunktene i forestillingen er «Du skal få en kont i sommer», der den gode, gamle Nablatraveren kommer til unnsetning. Sangen treffer selv undertegnede dragvollstudent som ikke har muligheten til å konte. Et annet gullkorn er en studentfylla-versjon av DDEs «E6». Med rutete skjorte og skinnvest når den ut til både trøndere og tilflyttere som elsker trønderrock innerst inne.

De musikalske numrene akkompagneres av det fantastiske bandet, som må sies å være en av revyens beste prestasjoner. Høyt plassert på et podium over scenen er de tolv medlemmene synlige gjennom hele forestillingen, og det er til publikums fornøyelse at bandet har fått rikelig med spilletid for å fremføre funky utdrag fra blant annet James Bond, Grease og Ghostbusters. I tillegg til bandet skaper danserne stort engasjement, og selv om de bare er to stykker, klarer de med glans å fylle hele scenen med imponerende trinn og bevegelser. Nabla har virkelig gjort lurt i å satse både på band og dansere, da disse er med på å løfte forestillingen opp noen hakk.

For å nå helt opp burde Nablarevyen hatt mer fokus på aktualitet og punch-line humor. Samtidig er bandet, danserne og enkeltinnslag med fokus på studenthumor med på å bidra til at revyen fungerer godt, og forestillingen bidro til god stemning blant publikum.