Samfunnet bak Samfundet
ISFiT
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Dårlig forberedt for høyere utdanning image

Dårlig forberedt for høyere utdanning

Nye tall fra studiebarometeret viser at norske studenter jevnt over er fornøyde. Likevel er det mange som føler seg dårlig forberedt til høyere utdanning etter videregående.

31 000 studenter har svart på studiebarometeret sin undersøkelse fra høsten 2018. Det er sjette gang undersøkelsen gjennomføres. Et stort flertall av studentene som svarte på undersøkelsen mener at videregående opplæring forbereder dem for dårlig til høyere utdanning når det gjelder akademiske skriveferdigheter, tekstforståelse og evne til kritisk tekning.

– Det er et tankekors at studentene ikke opplever seg godt nok forberedt for å studere, sier NOKUT-direktør Terje Mørland i en pressemelding.

[ image ]
Foto: NOKUT
Terje Mørland er direktør i Nokut, som står bak Studiebarometeret.

Fornøyde studenter

Til tross for noe misnøye er norske studenter jevnt over fornøyd med kvaliteten på sine studieprogrammer. Mest fornøyd er studentene med vurderingsformene, og studiene sin evne til å inspirere.

Det studentene er minst fornøyd med er tilbakemelding, veiledning og muligheten for å være aktive i undervisningen.

– Studiebarometeret er en viktig kilde til kunnskap og læring for utdanningsinstitusjonene. Jeg er glad for at barometeret i hovedsak viser at studentene er godt tilfreds med utdanningen sin, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V) i en pressemelding.

Ønsker mer aktiv undervisning

Halvparten av studentene mener at undervisningen legger opp til at man kan delta aktivt, mens én av fem mener det motsatte. Samfunnsøkonomi, sivilingeniør, matematikk og statistikk, sosiologi og lektor er blant de studieretningene som mener de har for lite aktiv undervisning.

Tallene viser også at rundt 30 prosent er uenige i at de får opplæring i relevante digitale verktøy i høyere utdanning. 20 prosent er uenige i at digitale verktøy brukes på en effektiv og god måte i undervisningen.

For dårlig tilbakemelding

Når det kommer til tilbakemelding og veiledning viser rapporten negative tall. Hele 30 prosent sier at de er misfornøyd med tilbakemeldingene de får fra faglige ansatte på arbeidet sitt. Her har NTNU satt igang flere tiltak for å bedre samarbeidet.

– NTNU er opptatt av studentmedvirkning og jobber systematisk med det. Blant annet har vi innført at studentene utpeker årlige fokusområder for oppfølging av læringsmiljøet ved hele NTNU, sier prorektor for utdanning Anne Borg i en melding på Innsida.

Rapporten viser også at studentene ved NTNU blant de som bruker mest tid på studiene. De bruker i snitt 36,5 timer i uka på undervisning, læringsaktiviteter og egenstudier. Dette er aller mest blant universitetene i Norge.

Lite kjennskap til varslingssystemer

På studieretninger som master i sykepleie og arkitektur svarer under 20 prosent at de får tilstrekkelig med informasjon om varslingssystemer når det kommer til seksuell trakassering.

På studier som fysikk og politi oppgir flere enn 50 prosent at de har fått tilstrekkelig informasjon om dette. Det er altså store variasjoner fra studium til studium.