En verdig debut

Med en god dose humor, masse originalitet og et forrykende band viser Omegarevyen at de har mye å bringe til revymiljøet i Trondheim.

Tekst: Alvar Øyasæter, Frida Rystad Aune

Det er første gang linjeforeningen Omega setter opp revy, men På HøyTid leverer knallbra fra første nummer. Revyen er preget av originalitet med mange nye og til tider geniale settinger og situasjoner. I «Markeringer» får vi øynene opp for den harde hverdagen til en markeringstusj, mens vi i «Nordic Design» bys på et morsomt syn på både genmodifisering og linjeforeningshumor. Det er en del intern humor i revyen, men den treffer som regel bredt nok og framføres så godt at man ler uansett hva man studerer.

Også oppbrukte ideer og temaer får nytt liv med uventede og originale tvister. Her imponerer Omegarevyen, og presterer å gjøre at ting vi har sett før føles ferskt. Sketsjen «Gruppechat» gir en fin vri på sosiale medier i dagens samfunn, og god timing gjør nummeret sterkt. Å lage en original nyhetssketsj er vanskelig, men i revyens versjon av denne holder de spøken gående akkurat lenge nok. I «Den runde planeten» får vi se studenters dyriske side i form av naturdokumentar, og resultatet gir rungende latter i salen.

Noen av numrene får dog ikke brakt sitt fulle potensial til scenen. «Det søte liv» starter lovende, men er over nesten før minuttet er gått. Nummeret gir en smakebit til publikum, men burde vært en treretters med fullt burlesk-nummer. Det samme gjelder «OpAmp til du dør» der man ved å lese tittelen forventer et Kaizers-show med trøkk uten like. Nummeret er over før dette skjer, og man kan ikke unngå å bli en anelse skuffet. Begge disse numrene hadde hatt godt av flere personer på scenen.

En del av sangnumrene har også spesielt gode tekster. Her likte vi spesielt godt «Det late liv», som gjør narr av Studentrådet. I et annet sangnummer er det kun en skuespiller på scenen, men med god tekst, sangstemme og tilstedeværelse er publikum med til siste strofe.

Bandet er svært dyktige og samstemte, og det er flere ganger vi danser i stolsetet mellom sketsjene. Musikkvalget treffer svært godt og skaper topp stemning. Men til tross for godt spill, føles bandet til tider litt for distanserte. Vi ser dette spesielt i ouverturen, der bandet har lite kontakt med publikum og ingen blikkontakt. Den samme mangelen på engasjement ser vi også fra noen av skuespillerne i et fåtall sketsjer. Dette er synd, da man merker godt når gode sketsjer lider under laber energi.

Omegarevyen har skjønt at teksting av sangnumre er en god idé. Men hensikten forsvinner litt når teksten på skjermen nå og da ikke samsvarer ordrett med det som synges på scenen. I Abba-nummeret er stemningen i salen til å ta og føle på, og dersom teksten på skjermen hadde vært korrekt skal man ikke se bort fra at allsang hadde brutt ut.

Navnet på revyen, På HøyTid, spiller på at revyen er Omegas første etter 100 år som linjeforening, og høytider. Dette ser vi ikke spesielt mye til i løpet av revyens to akter, men det gjør ikke så mye. Det er tydelig at Omega har fokusert på å lage en morsom og bra revy, noe de har uten tvil har klart. De imponerer i sitt første år som revy, og vi gleder oss allerede til neste år!

Powered by Labrador CMS