Samfunnet bak Samfundet
ISFiT
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article En bankende, pulserende del av byen image

En bankende, pulserende del av byen

Studentfrivilligheten er på mange måter essensen av det som gjør Trondheim til Norges beste studieby. Og i midten står «Casa Rossa» og en århundrelang revyhistorie.

«Hvordan kan vi gjøre dette spennende?»

Spørsmålet henger ubesvart i lufta. Så kommer forslagene, en etter en. Det beste forslaget er sannheten: «Det er dette som er UKA».

For med en samfunnskultur hvor minne-pinneband og soundcloud-rappere regjerer, og det er kulere å ha ansiktstatovering enn å spille teater, er det kamp om oppmerksomheten.

[ image ]
Foto: Kristina Bye
FORNØYD REVYSJEF: Jenny Andersen har grunn til å smile etter at Nablarevyen ble helt utsolgt.

Inn døra på Studentersamfundet kommer Jenny Andersen ikledd et eneste stort smil. Hun har all grunn til å være fornøyd. Hun er sjef for Nablarevyen, en av de nærmere tjue revyene som har hatt eller kommer til å ha premiere i år. Responsen har vært enorm.

– Alle forestillingene våre ble utsolgt nesten med en gang.

Suksessen har ikke kommet av ingenting. I drøyt ni måneder har Andersen, sammen med flere andre studenter, jobbet med å skrive revynumre og å skape engasjement rundt revyen. Alt fra plakater til kostymer og scenografi er laget av studentene selv. Ikke bare har det fungert som et avbrekk fra lange lesedager, men også som et bindeledd mellom flere av linjeforeningene.

– Mye av poenget i revyene er jo å gjøre litt narr av seg selv og andre, men samtidig gjøre det moro for de som kanskje ikke skjønner alle de interne vitsene. Det har vært med på å gjøre både prosessen med å lage revy og det å gå på forestillinger mer inkluderende når en henger med på humoren, forklarer Andersen

Litt lengre inn på Samfundet, i en sofa på Edgar, sitter UKEsjef Julian Mæhlen. Han er ikke i tvil.

– Studentersamfundet og student-frivilligheten er en så bankende, pulserende del av byen.

Fra nødvendighet til tradisjon

[ image ]
Foto: foto.samfundet.no
For Mæhlen sitter som hovedmann på det som må være Norges, om ikke Trondheims, største rollebytte. UKErevyen startet i 1913 som en måte å finansiere Studentersamfundet på. Nå, litt over hundre år senere, er det blitt en tradisjon og en uunnværlig del av kulturlivet i byen.

Kan man også gi UKA litt av æren for at revy er på vei «in» igjen i Trondheim? En by som har måttet se seg slått av Oslo når det kommer til kavalkader og ikke minst mediedekning av revyene?

– Jeg tror nok at når det kommer nye studenter annethvert år til byen som blir møtt med at revy er det kuleste som skjer i en måned, så tenner det en gnist i noen.

I 2017 kunne kulturfestivalen UKA feire hundreårsjubileum. Revyen derimot, hadde allerede rukket å bli godt over hundre. For Mæhlen er det viktigere enn noen gang å presisere at UKA er en kulturfestival, og ikke en musikkfestival. Det kan bli fort glemt når Dødens Dal fylles opp med store og internasjonale artister.

– UKA som festival er sentrert rundt revyen. Alt det andre er bygget opp rundt den.

For det er ingenting som er helt som UKErevyen. Om lag 20 000 mennesker ser revyen når den settes opp, fordelt på over 30 forestillinger. En tradisjonsrik forestilling, som alltid hyller de gamle og favner om de nye. Det føles ikke vanskelig å sette revyen høyest på prioriteringslista. Det er absolutt det som gjør revyen unik, mener UKEsjefen selv.

– En årsak til at UKA aldri kommer til å slutte å sette opp revy er fordi vi tar godt vare på de gamle. Vi jobber kontinuerlig, ikke bare med å gjøre revy spennende for alle, men også for å ta vare på tradisjonen og minnene fra det som var.

Anmeldelse: Arkitektrevyen byr på unik stemning og mye moro

Noe helt nytt

En av de som tidligere har vært med på å lage UKErevyen er Ingunn Granli, som er tidligere instruktør for UKA-17 og utdannet dramapedagog. Etter å ha vært tett på den store produksjonen og fått kjent på de følelsene og tradisjonen den bar på, var det aldri noe tvil. Revymiljøet i Trondheim måtte bli allment kjent. For selv om det er bred kunnskap blant de fleste studenter om de forskjellige linjeforeningsrevyene, virker det også som om det stopper hos studentene. Som både Jenny Andersen og Julian Mæhlen, savner også Granli et større engasjement blant resten av byens innbyggere.

– Det handler om å starte et sted. Det har vi forsøkt å gjøre gjennom å starte Studentkavalkaden.

I slutten av mars vil en samling av de beste revynumrene fra i år møtes i Storsalen på Studentersamfundet og kjempe om heder og ære. I tillegg gir dette muligheter for å vise revy til et nytt publikum.

[ image ]
Foto: Kristin Rygg
Ingunn Granli, tidligere instruktør for UKA-17.

Studentkavalkaden er helt nytt i Trondheim. Der Oslo har gjort en sport ut av det å være best på revy, har Trondheim kun historien og engasjementet å skimte med. Det er det slutt på nå. Ikke bare ønsker de som står bak Studentkavalkaden å fremme det arbeidet som ligger bak revyen, de ønsker også å gi skuespillerne og produksjonene noe å bryne seg på.

– Målet er å utfordre revyene til å tenke større og bredere, å ikke bli for interne. Det skal ikke være noe noe de har sett på tv eller internett. På den måten blir det å jobbe med revy enda morsommere.

Det er nemlig de geniale øyeblikkene publikum husker, forteller Granli. Hun minner også om at selv om det til tider kan føles som om revy i Trondheim er blitt glemt, er det langt ifra sannheten.

Oslo er ekstremt gode på skolerevy og profesjonell stand up. Da kan kanskje Trondheim bli best på studentrevy?

– Vi må ikke glemme at Trøndelag som fylke stiller veldig sterkt i revy-Norge. Det er en grunn til at Norsk Revy har kontor i Trøndelag og ikke i hovedstaden. Nå handler det om å vise muskler, sier hun.

Samtidig legger ikke Granli skjul på at det også kanskje er et underliggende behov for revy som medium, selv om en kanskje ikke er klar over det selv. For revy er først og fremst humor.

– I den verden vi lever i nå trenger vi litt humor. Sånn rett før vi går under alle mann fra dårlige politikere eller klimatrusler. Eventuelt en kombinasjon av begge.

Anmeldelse: Indøk stiller ferdig-retusjert til revy

Revy forener campus

[ image ]
Foto: foto.samfundet.no
Forestillingene er overstått og nå gjenstår bare etterarbeidet og å forberede seg til kavalkade om en knapp måned. Jenny Andersen er både lettet og litt trist over at det snart er over. Hun startet som danser i revyen. Det var også det som gjorde at hun til slutt søkte seg til sjef. For forestillingene er overstått og nå gjenstår bare etterarbeidet og å forberede seg til kavalkade om en knapp måned. Jenny Andersen er både lettet og litt trist over at det snart er over. Hun startet som danser i revyen. Det var også det som gjorde at hun til slutt søkte seg til sjef. For henne var det ikke noen særlig høy terskel for å søke, men hun har forståelse for at det kan virke skremmende for andre.

– Jeg kommer fra Oslo, så jeg var godt kjent med revy som format. Samtidig var det viktig for meg å bli kjent med flere fra studiet. Det er veldig sosialt, og det har definert studietiden min.

Veien mot utsolgt revy har ikke bare vært en dans på roser. Det har til tider gått utover studier og nattesøvnen, men Andersen angrer ikke på noe.

– Det har vært blod, svette og tårer, men alt var verdt det. Og se hva vi har fått til, og hva alle de andre linjeforeningene har fått til.

Hun forteller at det også har vært med på å styrke samholdet på tvers av linjeforeningene.Til og med på tvers av campus. For hva samler mennesker bedre enn latter og sang?

– Det er viktig å kunne kødde med hverandre, men på slutten av dagen har alle respekt for jobben de andre gjør. Dragvoll eller Gløshaugen, sier hun og ler.

Anmeldelse: Virkelighetssjekk gir en sterk reyv

Revylusjon

Med et så sterkt revyår i byen, håper både Ingunn Granli, Julian Mæhlen og Jenny Andersen på at dette er starten på en aldri så liten revylusjon. Revyen er ikke bare viktig for studentene, men også for byen. De viser skaperglede.

Både Mæhlen og Andersen er enige om at «de voksne» ikke må la seg skremme av studentenes rampestreker. Mange blir nok også redde for at linjeforeningene skal være for interne.

[ image ]
Foto: Celine Bergundhaugen
STOLT: – UKA vil alltid prioritere revy. Det handler om tradisjoner, sier UKEsjef Julian. Mæhlen

– Det kan også være grunnen til at det ikke blir plukket opp så mye i media medgir Andersen. Mæhlen stemmer i.

– Det er lett å tro at Studentersamfundet er en lukket organisasjon. Det er vi ikke, sier han.

Så hvordan er framtiden for Trondheim som revyby? Med såpass rik historie gjennom UKA, og et generelt godt omdømme når det gjelder revy i fylket er det opp til andre enn studentene å plukke opp fakkelen.

– Vi har nok banet veien, og nå må mediene være med på å vise det samme engasjementet som vi viser sier Mæhlen og legger til, engasjert og med gnist i øynene:

– Trondheim hadde ikke vært Norges beste studieby uten UKA, uten revy og uten studentfrivilligheten. Det er på tide at flere får øynene opp for hva vi studenter er gode for.

Du kan lese anmeldelser av de fleste student-revyene på underdusken.no. Studentkavalkaden holdes i Storsalen 27. mars.