Samfunnet bak Samfundet
ISFiT
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Kunnskap for en bedre olje image

Kunnskap for en bedre olje

NTNU takker ja til å motta hundrevis av millioner i forskningsmidler fra Equinor. Å drive forskning koster, men man burde samtidig tenke over hvor pengene kommer.

NTNU takker ja til hundre (olje)millioner fra Equinor. Bør man spørre seg om den resulterende forskningen gir oss kunnskap for en bedre verden, eller bare kunnskap til oljebransjens fortjeneste?

NTNU fornyet nylig en avtale med Equinor som sikrer universitetet en hyggelig sum på litt over hundre millioner kroner de neste fem årene. Pengene skal ikke overraskende brukes til forskning innen petroleum og energi, dog med noen oljekroner dryppende over på fagfelt som tillater bruken av begreper som «miljø» og «fornybar» i anledning fotoshoots og som dekke dersom moraliserende miljøforkjempere plutselig skulle komme på døra.

Til tross for miljøalibiet er det liten tvil om hva Equinor håper å få ut av forskningsmillionene sine. Selv om avtalen ikke gir dem eierskap til forskningen, har de sikret seg retten til å bruke resultatene. Nå kan Equinors reklamefilmer vise så mange vindmøller de bare orker - det skal godt gjøres å komme bort fra det faktum at deres drift fremdeles domineres av olje. Det er da heller ingen overraskelse at det er fagfelt som petroleum som nå får penger til forskning. Hundrevis av millioner deles sjelden ut uten at det ligger en eller annen form for fortjeneste under.

Det er ingen hemmelighet at det koster penger å bedrive forskning. Utstyr, lønn, og papir til printeren har sin pris, men når pengene kommer fra en kilde med så klare interesser som Equinor, bør vi tenke oss om to ganger før vi lar pengene styre hvilken retning forskningen skal ta. Med disse midlene i baklomma vil NTNU utvilsomt komme fram til ny viten. Spørsmålet blir så om dette vil være «kunnskap for en bedre verden» eller bare «kunnskap til Equinors fortjeneste»?

NTNU er heller ikke de eneste som takker ja til oljemillioner. Universitetene i Oslo, Bergen, Stavanger og Tromsø, samt Norges Handelshøyskole har også inngått lignende avtaler. Det er lett å tenke at dette ikke er noe stort problem; her i Norge skal det godt gjøres å foreta seg noe som helst uten å dulte borti et metaforisk oljefat, så hvorfor ikke la bransjen sponse forskning og utdanning? Selv mistenker jeg at mistenksomme rynker hadde dukket opp langt raskere om det hadde vært utenlandske selskaper som Huawei eller Amazon som nå hadde betalt for forskning ved seks av Norges største universiteter.

Det er lett å kjøpe seg godvilje for selskaper med penger til overs. Vi studenter er framtidas ansatte, politikere og kunder, noe Equinor er fullstendig klar over. Så når de tilsynelatende kaster penger i vår retning - enten det er noen hundre millioner til forskning og undervisning, eller som stolt sponsor for UKA, er det fordi de regner med at dette skal skape et godt omdømme.

Om den gode PR-effekten blir den samme for NTNU og de andre universitetene som nå tar imotforskningsmidler fra oljebransjen, kan man lure på. Fossile brennstoffer er ikke lenger så populære som de en gang var. For alt vi vet er ikke Equinors oljepenger like ettertraktede når dagens avtale går ut om fem år.