Samfunnet bak Samfundet
ISFiT
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Studiebarometeret 2018 jevnt over godt, men detaljene er urovekkende image

Studiebarometeret 2018 jevnt over godt, men detaljene er urovekkende

Spørreundersøkelsen viser at NTNU-studenter er fornøyde med utdanningen sin, men i detaljene finner man urovekkende tendenser når det kommer til praksisopplegg, varslingssystem rundt trakassering og tilbakemelding på arbeid.

NTNU er godt fornøyd med resultatene på overordnet nivå, men det er når man går i detaljene at man finner varierende resultater.

– Når vi begynner å se i detaljene er det temaer som vi må jobbe med, men totalt sett er det lite endring fra forrige undersøkelse. Trondheim er en svært god studieby, og det arbeides med at Gjøvik og Ålesund også skal få tilsvarende renommé som studiebyer, sier prorektor Anne Borg ved NTNU.

[ image ]
Foto: Hilde Hefte Haug
FORNØYD: Prorektor Borg synes resultatene er gode, og sier seg fornøyd med dem.
I 2018 deltok over 31 000 studenter i spørreundersøkelsen. Studiobarometeret blir gjennomført hvert år av Nokut for kunnskaps-departementet, og blir tilbudt til bachelor- og masterstudenter, samt profesjons-utdanninger, ved alle institusjoner for høyere utdanning i Norge. Alle institusjonene som er underlagt Kunnskapsdepartementet deltok i undersøkelsen, i tillegg til Politihøgskolen. I snitt får norsk høyere utdanning 4.1 av 5 mulige, en uttelling som har vært stabil siden 2013.

Dette er sjette gangen Studiebarometeret blir gjennomført. I år er politistudentene og sivilingeniører de absolutt mest fornøyde. Framtidens lærere er langt fra like fornøyde, grunnskolelærerutdanninger og lektorutdanninger er noen av de minst tilfredse i landet. Studentene er spesielt fornøyde med vurderingsformene og med studienes evne til å inspirere. Hele 85 prosent mener studiene er faglig utfordrende, og et stort flertall er enige i at studieprogrammet virker stimulerende og motiverende.

Problematisk praksis

I motsetning til studentene på politihøgskolen har studenter med praksis i flere år vært misfornøyde med kommunikasjonen mellom deres praksissted og institusjonen. De er også lite fornøyde med hvordan praksisopplæringen blir lagt opp.

[ image ]
Foto: Hilde Hefte Haug
PROBLEMER MED PRAKSIS: Lektorstudent Ingrid Skrivervik Sultani er misfornøyd med praksisen i studiet.
Ingrid Skrivervik Sultani (22) studerer lektor i engelsk på andreåret. Hun mener at måten praksisen er lagt opp på for lektorstudenter kan resultere i at de blir mindre egnede lærere umiddelbart etter endt utdanning.

– Praksisen på de to første årene i lektorstudiet består i stor grad av observasjon, hvor en gruppe studenter overværer hvordan undervisningen i klassen foregår. Først på tredjeåret får de prøvd seg som ordentlige lærere. På dette punktet kan det være flere som oppdager at de ikke egentlig vil bli lærere, og da har de kasta bort to og et halvt år av livene sine, sier hun.

Denne mangelen tror hun også kan føre til at de som blir lærere etter å ha tatt lektorutdanninger kan bruke lengre tid på å vokse seg inn i lærerrollen enn de som tar lærerstudium.

Sultani sier at hun kan ikke uttale seg om praksisopplegget senere i studieløpet, og at hun skjønner at dette er et utfordrende opplegg. Lektorstudentene er mange, flere enn på lærerstudiet, og det er vanskelig å få plass til det som egentlig er seks år med studier på fem års tid, avslutter hun.

Føler seg dårlig forberedt

Den videregående opplæringen forbereder tilsynelatende ikke elevene godt nok til høyere utdanning. Spørsmålene om kritisk tenking og akademisk skriving og tekstforståelse slår langt dårligere ut enn andre spørsmål i Studiebarometeret. Også spørsmål tilknyttet veiledning slo dårlig ut. Nærmere 80 prosent av studentene oppga at de hadde tilbud om veiledning på videregående, men litt under halvparten svarte at de faktisk fikk denne veiledningen. Svardataene sier imidlertid ingenting om hvorfor denne veiledningen ikke ble gitt.

– Det er et tankekors at studentene ikke opplever seg godt nok forberedt til å studere, sier Nokut-direktør Terje Mørland i en pressemelding.

Prorektor Anne Borg sier at dette har alltid vært en utfordring ved høyere utdanning.

– NTNU jobber for øyeblikket med tiltak for å styrke oppfølgingen av studentene første studieår, herunder etablering av en mentorordning hvor mer erfarne studenter vil kunne følge opp nye studenter. Jeg er ikke sikker på hvorvidt dette blir en ordning implementert likt overalt, da studentenes behov varierer fra studie til studie, sier hun.

Les også: Dårlig forberedt for høyere utdanning

Nye spørsmål om trakassering

Spørsmålene om trakassering dreide seg om varslingssystemene rundt trakassering ved institusjonene. Alle disse tre spørsmålene fikk dårlig uttelling. Halvparten av studentene visste enten ikke hvor de kunne finne informasjon om varslingssystemet, eller hvor de kunne henvende seg hvis de blir utsatt for trakassering. To av fem hadde ikke fått informasjon om varslingssystemet i det hele tatt.

Her er det store forskjeller mellom menn og kvinner, og mellom utdanningstypene. 35 prosent av menn svarte ja på disse spørsmålene, mens bare om lag 25 prosent av kvinner svarte ja.

– Dette er et utfordrende tema, som det er bra at har kommet inn i spørsmålsbatteriet i Studiebarometeret. Vi vet at det ikke har vært så lett å varsle, så vi har gjort noen foreløpige endringer slik at det blir lettere å varsle for studentene i påvente av en felles varslingskanal for både studenter og ansatte ved NTNU, forteller Borg.

Det mangler klare retningslinjer for hvordan trakasseringssituasjoner mellom studenter i studiesituasjonen skal håndteres.

– Fakultetene følger opp denne typen saker, men eksisterende retningslinjer er ikke dekkende. Hvis det gjelder saker mellom ansatte eller mellom en ansatt og en student er det veldig klare retningslinjer for hvordan det skal håndteres. Vi skal få slike retningslinjer på plass så raskt som mulig, sier Borg.

Les også: Hvordan gjorde ditt studie det på Studiebarometeret?

Vil ha mer aktiv undervisning og bedre tilbakemelding

Halvparten av studentene er fornøyde med måten det blir lagt opp til studentdeltakelse i undervisningen, men rundt én av fem er utilfreds. Sosiologi- og lektorstudenter er blant de som er minst fornøyd med aktiv deltagelse, mens politi- og kunststudenter er mest fornøyde.

Noe av det studentene er minst fornøyde med er antall tilbakemeldinger på arbeidet deres. De er heller ikke fornøyd med faglig veiledning og diskusjoner med faglig ansatte. Rapporten viser at NTNU-studenter er de som bruker flest timer i uka på studiene. I snitt bruker de 36,5 timer i uka – 1,5 time over gjennomsnittet.