Med riktig pleie er pleierne noe for seg selv

Sykepleierevyen trenger tid for å komme igang, men avslutter i en helt egen liga.

Tekst: Birk Ramberg, Frida Rystad Aune

Sykepleierevyen Kjære Vene starter med et innholdsrikt sangnummer om sykepleiestudentenes hverdag. Det skal vise seg at det er denne tematikken som går igjen i revyens hovednumre, passende nok. En solid innsats fra sangerne gjør også at vi hører tekstene godt. Selv om disse sangnumrene ikke nødvendigvis har de beste tekstene, er de så fulle av lyst og energi at publikum trekkes villig med.

Unikt, men ikke morsomt

Første akt blir drevet av skuespillernes og dansernes engasjement. Ingen skiller seg spesielt ut, men totalinntrykket av ensemblet er solid. Stemningen i publikum er gjennomgående god. Spesielt i numrene «Toalettfest» og «Åpen dag på NTNU» trakk vi lett på smilebåndet.

Bandet har en uvanlig sammensetning av instrumenter, der tangenter er erstattet av trekkspill og fløyte. Det gir et originalt preg. Revyen har også fire sangere som bakker opp sangnumrene på nydelig vis, og som en sjelden gang synger i band-innslagene mellom sketsjene. Det fungerte veldig godt. Det er nesten litt rart at dette ikke er vanligere å gjøre, effektfullt var det i hvert fall. Variasjonen er stor i bandets prestasjon, som i revyen ellers. På sitt beste er bandet imponerende, annerledes og kult. På sitt svakeste er det dessverre tamt, haltende og dårlig arrangert.

Etter første akt sitter vi med en del spørsmål vi ikke klarer å svare helt godt på. Revyen har på ingen måte gjort seg bort, men heller ikke imponert nevneverdig. Vi liker det litt folkelige og originale preget revyen har. Vi blar igjennom programmet for å finne ut hvilke numre vi likte best. Det var en dans. Ellers var det få eller ingen høydepunkter på programmet i første akt. Ingen av numrene var egentlig noe særlig morsomme. Revyen lider av at sketsjene og tekstene er tynne, og ingen skuespillere briljerer nok til å veie opp for det. Bandet er originalt, men ujevnt og langt unna nivået til de beste revybandene. Musikknumrne er velkoreograferte og godt presentert, men kan ikke veie opp for en ellers tam første akt. Revyen har skuffet litt så langt, men det er et potensial der. Vi håper det tar seg opp i andre akt. Det gjør jo ofte det.

Les også: Store skuespillerprestasjoner i Chemikalen

Andre boller i andre akt

Snakk om å ta seg opp! Andre akt starter med revyens klart beste sketsj så langt, og derfra går det bare en vei. Sketsjene er fantastiske. Både vi og resten av publikum ler høyt, og applausen er massiv. Skuespillerne storkoser seg. Revyen varierer elegant mellom handling på scenen og video på storskjermen. Alt flyter. Vitsene er originale, treffsikre og morsomme. Andre akt fortjener ikke noe mindre enn en hyllest. Kollektivet spiller hverandre gode. Når skuespillerne, danserne, sangerne og bandet alle oser av selvtillit er denne revyen av det beste som leveres av linjeforeningene.

Bohemian rhapsody som avslutningsnummer er ambisiøst. Vi blir fort skeptiske. Kommer bandet seg helskinnet gjennom dette? Er skuespillerne og sangerne gode nok? Men vår skepsis blir fort gjort til skamme. Momentum fra en fantastisk andre akt har gjort dette revymonsteret ustoppelig. Avslutningsnummeret setter et verdig punktum for en revy som imponerer stort. Dette til tross for at dette bare er andre gang sykepleierne har laget revy.

At revygleden har kommet til Øya er det ingen tvil om.

Powered by Labrador CMS