Øyafestivalen
Samfunnet bak Samfundet
ISFiT
Pstereo
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Underholdning
Article Groovy og grenseløst med Skadedyr på Verkstedhallen image

Groovy og grenseløst med Skadedyr på Verkstedhallen

Med allsidig musikk i spennet mellom alle sjangre, og med den frie jazzen som eneste bindemiddel, ble dette en av vårens store jazzbegivenheter.

Konsertserien Pøkk reklamerte med en helaften av frijazz og det var det virkelig. Tre ulike sammensetninger av musikere skulle opp på scenen før Skadedyrene skulle på og denne kvelden skulle bli en hel verden av lyd. Publikum får oppleve både frijazztrekkspill og vokal med stemmekontroll til å imitere hvilken som helst lyd. Eller hva med litt frijazz på Casio-keyboard kanskje? Musikerne mante frem alle mulige lydbilder, og jammen skulle det også bli ganske vakkert. Starten med de små ensembleneer spennende, men kanskje blir det litt lang ventetid på headlineren, for det tar nemlig to timer før de går på. Selv med raske sceneskift mellom de andre gruppene blir det kanskje litt lenge å vente. Men, det var i hvert fall verdt å vente på.

[ image ]
Foto: Celine Bergundhaugen

Skadedyr høstet glimrende kritikker med sitt første album Kongekrabbe, med spådommer om at de skapte ny norsk jazzhistorie fra Dagsavisen. Det har gått seks år siden den gang, men jeg kan ikke si at jeg er uenig! Gruppa starter konserten med en episk improvisert åpning av første låt fra deres siste plate, «Musikk!» og ganske fort blir det ordentlig groovey. Musikken er i en krysning mellom det improviserte og det komponerte, som kanskje er nettopp nøkkelen til deres suksess. Fragmentet populærmusikk i det improviserte landskapet røper at det ikke er helt tilfeldig hva de spiller, og det kan bli ganske fengende med messende repeterende riff, med for eksempel en skikkelig rocke-solo på toppen.

Det er raske skift. Plutselig er det bebop vi hører på, så er det melodier som kan minne om den gamle New Orleans-jazzen før alt plutselig blir herlig galskap. Det kan virke som om ingen har kontroll, men det har det. For dette er nemlig en musikalsk barnehage for viderekommende. Brått står keyboardist Anja Lauvdal og dirigerer ensemblet opp og ned i tempo, og det er ingen tvil om at ensemblet er lutter øre når de følger hennes pipe. Man kan lure på hvorfor de valgte navnet «Skadedyr» når de kanskje egentlig binder sammen all verdens musikk. Eller kanskje er de faktisk skadedyr som spiser opp musikksjangre fra innsiden og etterlater alt fragmentert og merkelig.

Les også: Ibibio Sound Machine nyeste plateutgivelse skjuler platte, endimensjonale låter bak et det som ved første øyekast er et spennende lydbilde.

Latterkramper fra musikerne på scenen vitner om at alt kanskje ikke er så planlagt heller. Men med en besetning av så profesjonelle jazzmusikere kan alt bli musikk; drivende og kult. Og når telefonen til en i publikum ringer er ikke gitarist Lars Ove Fossheim sein med å plukke opp melodien fra telefonen og ta den med inn i musikken.

[ image ]
Foto: Celine Bergundhaugen

Og hvem hadde egentlig trodd at Ivar Aasen kunne være catchy? I låta «Culturen» med tekst fra Ivar Aasen er det jammen ikke lett å si om man hører på diktopplesning, rap eller slamposi, og med ett er det nesten en discorytme i bass og trommer. Det må jeg innrømme at blir et høydepunkt for meg. Musikken er hele tiden fylt av overraskelser og hver gang et nytt instrument introduseres skal vi et nytt sted. En vakker vuggevise kan grense over til det skremmende, og innimellom det nydelige kan alt - selv i en nydelig trombonesolo av Henrik Munkeby Nørstebø - bli skeivt, rart og skummelt igjen. Det hele kan nesten minne om Twin Peaks.

En spennende bruk av effekter på blant annet på vokal, gitar og perkusjon gjør at vi aldri er helt sikre på hva vi egentlig hører på. En effekt som gjør at vokalist Ina Sagstuen høres ut som en dykker under vann, men det glir glatt over til et pipende og skjærende lydbilde av det teknologiske og maskinelle i låta «Culturen». Er det en kritikk av industrialiseringa av kulturen mon tro?

Hele tiden står publikum på tærne for å følge med i hvor vi skal i neste vending. Denne helaftenen med frijazz har tiltrukket seg en rekke fremtredende personligheter i Trondheims jazzelite, og de som har kommet samler seg interessert helt fremme ved scenekanten og følger ivrig med. Konserten blir holdt på Lobbyen i Verkstedhallen, men selv denne lille salen er ikke helt full. Det kunne med fordel ha kommet flere, særlig med tanke på de utsolgte konsertene gruppen har tidligere har holdt på Dokkhuset.

Skadedyrs viktigste våpen er kraften i at alle spiller det samme sammen. Det unisone er en enorm befrielse av det frie og kaotiske som musikken hele tiden er på nippet til å bli. Når konserten avsluttes med låta «Datavirus» lar ikke de drivende rytmene vente på seg og publikum kan ikke annet enn å la seg groove med. Det er ingen tvil om at Skadedyr ga en konsert som virkelig var en av vårens store jazzbegivenheter i Trondheim denne kvelden, og er du en musikkelsker som gikk glipp av akkurat denne konserten, gikk du kanskje glipp av feil konsert.

[ image ]
Foto: Celine Bergundhaugen