Trynefaktor overskygger politikken

I dagens mediesamfunn fungerer media som dominerende bindeledd mellom politikere og velgere. Drukner politikken i personfokuset?

Publisert Sist oppdatert

Det er en travel Bjørnar Moxnes vi møter i Kunsthallen på Litteraturhuset. Etter endt frokostmøte er det bare så vidt vi får kontakt med ham. Det myldrer av spente tilhengere som overrekker ham både det ene og det andre av selvskrevne artikler. Noen vil ha en selfie, andre ønsker et håndtrykk av den kjente partilederen. Etter å ha tatt noen bilder, setter vi oss ned på en benk. Til tross for den kaotiske situasjonen framstår han som avslappet og rolig.

Bjørnar Moxnes har siden 2012 vært partileder i Rødt. Han synes at det er både spennende og hektisk å være politiker i dagens mediesamfunn.

VEKK FRA KJENDISERIET: Bjørnar Moxnes ønsker at media flytter søkelyset ut og nedover i samfunnet.

– Jeg synes at personfokuset litt for ofte over-skygger de viktige politiske sakene, forteller han.

MEDIEPÅVIRKNINGEN: Forsker Peter Maurer forteller at media har en direkte og en indirekte påvirkningskraft, og at alle påvirkes forskjellig.

Han kommer med eksempler fra fjorårets Acer-strid som ble underdekket i media, da andre personsaker var i forgrunnen.

UINTERESSANT PERSONFOKUS: Ungdomspolitiker Lars Brandsås tror velgerne legger politikken til grunn når de stemmer ved valg, men at personfokuset i media tar oppmerksomhet bort fra dette.

– Det er synd fordi store viktige avgjørelser som engasjerer veldig mange mennesker havner utenfor medienes søkelys, sier han.

Han tror det oftest er representanter som stiller til høyere verv som havner i medias søkelys, men at det ikke oppleves som svekkende på representantlistene i Rødt.

– Jeg håper ikke det er sånn at partier går ned på grunn av personfokuset, fortsetter han.

Undervurderer folket

Moxnes ønsker at mediene kunne fokusert mer på de politiske sakene, det som det er uenighet om. Han mener media undervurderer folket når de tenker at alt skal være personfokusert.

– Politikernes person er ikke det mest interessante. Det som engasjerer folk er jo saker som berører dem, og saker som angår hele samfunnet, forteller han.

Han trekker fram folkeengasjementet rundt EØS-avtalen. Det er en sak om viktige prinsipper for hele det norske folkestyret som i liten grad har blitt dekket av media.

– Folk flest er engasjerte, og det er jo masse spennende man kan ta tak i. Det må media dekke bedre og gjøre interessant å lese om, sier han.

Moxnes håper at mange etter hvert ser at å engasjere seg er den eneste måten å få til en forandring på. Hvis man engasjerer seg er sjansen for å få gjort noe ti ganger større. Hvis man ikke selv engasjerer seg, organiserer seg og slåss for rettighetene sine, er det ingen andre som gjør det.

– Media må gå forbi kjendiseriet og person­fokuset og heller søke ut og nedover i samfunnet. Da tror jeg det finnes mye enga-sjement de kan vekke, sier han.

Medieutviklingens konsekvenser

For to år siden rapporterte SSB at 90 prosent av nordmenn bruker internett daglig, og at to av tre bruker sosiale medier hver eller nesten hver dag. Mediepåvirkning er et sentralt begrep i dagens samfunn. Det skjer noe med folks meninger når man får hyppige innskudd fra smarttelefonen i lommen. I dag er det mye lettere for både mediehus og lesere å dele tilgang til politisk informasjon, og vi får jevnlig servert personlige saker som angår politikerne våre.

– Før var det større fokus på politikken i avisene. Da skrev man generelt om de politiske partiene, og hadde mer ideologiske diskusjoner. I dag er det politikere som er på valg, mer enn politikken. Det sterkere personfokuset i dag er takket være sosiale medier, forteller politisk kommentator Linda Bjørgan i NRK.

Bjørgan har jobbet som journalist siden 1986, og har vært innom en sjefsstilling på NRK Tyholt. Hun jobber nå som politisk kommentator og prosjektleder. I studietiden var Bjørgan politisk aktiv, men la politikken på hylla da hun ble journalist for å holde seg så nøytral som mulig.

Bjørgan har snakket med flere partier i for­bindelse med kommune- og fylkestingsvalget til høsten, og erfarer at mange partier sliter med å få folk til å stille. Hun mener det kan ha en sammenheng med personfokuset i media. I dagens mediesamfunn er terskelen mellom velgerne og politikerne mindre. Gjennom sosiale medier kan hvem som helst enkelt ytre sine meninger direkte om og til politikere.

– Har du levd et lang liv, så har du garantert gjort noen feil underveis. Dersom du hele tiden blir konfrontert med tidligere feil er det klart at det er tøft å være politiker i dag, poengterer Bjørgan.

Fyrtårn i demokratiske farvann

– I NRK sier vi at vi har et samfunnsoppdrag, sier Bjørgan. Hun utdyper at betyr at de skal ta opp saker som angår folk, og presentere mulige løsninger på en nyansert måte.

– Et demokrati trenger en fri og uavhengig presse som stiller kritiske spørsmål til politikerne som skal styre landet, forklarer hun.

Som politisk kommentator er Bjørgan med på å analysere det som skjer og deretter gi velgerne et helhetlig bilde. Hun forteller at media har ansvaret for at flere meninger kommer til orde, og at de må huske på at alle mennesker har positive og negative sider.

– Journalister og mediehus har et ansvar for å passe på når nok er nok. For noen ganger er det nok, forsikrer hun.

Folkets vaktbikkje

Bjørgan forteller at dersom vi ikke hadde hatt media, ville politikerne være nødt til å snakke med velgerne direkte. Hun sier at medias rolle er å pirke borti makta og sørge for at sannheten kommer fram.

– Da er det ikke sikkert velgerne hadde fått hele sannheten. Media fungerer som mellom-leddet mellom velgerne og politikerne.

– Vi skal belyse saker. Men det skal foregå såpass ryddig, ordentlig og saklig at ingen føler seg dyttet utfor kanten. Det er veldig fort gjort å føle det om du ikke er like sterk som du ser ut. Selv om en politiker er bestemt og myndig, er de jo bare mennesker de òg, sier Bjørgan.

– Det er ikke som å slå på og av en lysbryter. Alle mennesker påvirkes forskjellig av media, men jeg tror personfokuset kan endre hvordan velgerne gjør seg opp politiske meninger.

Hun forteller at det er viktig å avsløre politi­kernes skandaler, men at fokuset må flyttes over på politiske saker om folk skal bry seg om politikk og bruke stemmeretten sin. Medias jobb er å være folkets vaktbikkje, men også å sette fokus på de sakene folk er opptatt av, som for eksempel det unge engasjementet vi ser rundt klimasaken.

– Jeg tror ikke løsningen er å la være å skrive om politikerne, for litt må de tåle. Men politikk handler om utvikling av samfunnet vårt og da må vi ha større fokus på politikken.

Bjørgan mener at det derfor er viktig å huske på at vi bor i et veldig godt land, med en ytringsfrihet og mulighet til å mene ganske mye. Det er viktig for demokratiet at folk tør å mene noe, høyt, ikke bare inne i sitt eget hode. Man har eksempler fra andre land hvor store engasjement blir slått ned på.

– Alle har et eller annet engasjement i bunnen, selv om de sier de ikke interesserer seg i politikk, sier hun.

Mediepåvirkning i to nivåer

På et møterom på Dragvoll treffer vi Peter Maurer. Han er postdoktor på Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Han forsker på mediepåvirkning i politikken, noe han poengterer er et bredt tema. Han har snakket med både politiske aktører og journalister om deres oppfatning av mediepåvirkningen.

Politikere er avhengige av velgernes meninger for å kunne vedta sin politikk i samfunnet, og for å kunne forsvare sine synspunkter og ideer. Det betyr at de også er svært følsomme overfor mediepåvirkning, forteller han.

Maurer deler opp mediepåvirkningen i to nivåer: indirekte og direkte påvirkning. Det handler om forskjellen på de som konsekvent går inn på Google for å lese om politiske saker, og de som «ufrivillig» leser politiske saker når de tar sin daglige runde gjennom internett.

Han sier at den indirekte påvirkningen er med på å forme meningene i samfunnet.

– Det betyr at selv om du ikke mener det samme som er skrevet i enkelte av sakene, vil du fortsatt bli påvirket av meningene som står der, forklarer han.

Den direkte påvirkningen skjer når du leser i media jevnlig. Da vil det i det lange løp påvirke synet ditt på saker, fordi media på en måte lærer deg hva som er viktig i politikken.

– Altså når du bruker media jevnlig vil det påvirke hva du tenker om viktige saker i samfunnet og hvilke politikere du synes det er viktig å følge med på. Maurer mener det er viktig å huske på at medie-påvirkningen ikke gir noen automatisk effekt.

– Det er ikke som å slå på og av en lysbryter. Alle mennesker påvirkes forskjellig av media, men jeg tror personfokuset kan endre hvordan velgerne gjør seg opp politiske meninger.

Videre poengterer han at politikere også leser media, og at de til og med kan være blant de største medieforbrukerne.

– Selv om de er folkevalgte, vet de ikke alltid hva velgerne ønsker to år ut i regjeringstiden, utdyper han.

Ingen andre alternativer

Normalt er det en ideologi eller visjon for sam­funnet som er interessant når man får en politisk mening. Maurer tror at de menneskene som er mindre interessert i politikk lettere baserer sine politiske meninger på person.

– Vi bor jo ikke i middelalderen hvor vi har én konge som bestemmer. Vi bor i et demokrati hvor velgerne burde ha et ulikt syn på ideer om samfunnet, mener Maurer.

Han sier at det ikke finnes noe alternativ til medias mellomledd-funksjon.

– I et massesamfunn trenger man media fordi vi kan ikke samles på torget utenfor Stortinget og lære om politikk. Man trenger et massemedium for å lese informasjonen, forklarer han.

Ond sirkel

Lars Brandsås tar en slurk av kaffen sin på Café Sito. Han er nestleder i Unge Venstre, og studerer Europastudier med engelsk ved NTNU.

Brandsås var fram til sommeren 2015 en av de mange unge som ikke brydde seg en pøkk om politikk, men han falt for det så fort han satte seg inn i hva det hele dreide seg om.

– Det var klimasaken som traff meg mest. I tillegg møtte jeg masse fantastiske folk, og da hadde jeg ikke kjangs til å snu fordi det var så bra, sier han og smiler.

Også ungdomspolitikken forholder seg til mediepåvirkning og personsaker. Brandsås for-teller at Unge Venstre bruker mye av tiden på sentralstyremøter og landsstyremøter til å diskutere personfokuserte saker i media.

– Det er ofte ting relatert til personfokus som blir tatt opp, og det er jo dumt at man har beveget seg i en sånn retning at alt skal utleveres om personer.

Han mener at velgerne legger politikken til grunn når de stemmer ved valg, og at person-fokuset er negativt fordi det medfører en lengre periode i media hvor man ikke skriver om politikk. Selv om det er bra at media er kritiske til kandidatene som potensielt kan få mye makt.

– Media vil jo ikke skrive om noe annet når det dukker opp personsaker, og da er det vanskelig for oss å få ut politiske utspill. Det blir en ond sirkel og da går det til helvete, utbryter han før han tar en slurk kaffe.

Lys framtid

Brandsås ønsker å få de som sitter og glaner opp fra sofaen. Han råder folk til å lese seg opp på sakene man synes er viktigst i samfunnet, og deretter finne ut hvilket partier som kjemper for akkurat de aktuelle politiske sakene. Da må man forberede seg på at man skal lese litt. Han mener at det er lettere å ta politiske valg om man har de ideologiske tankene godt inne i ryggmargen.

– Det er dumt hvis folk ikke bruker stemmeretten sin. Jeg har snakket med flere dette semesteret som har sagt de ikke har stemt tidligere, men som nå har skjønt at det kanskje er på tide å faktisk stemme, sier han.

I kjølvannet av den massive klimastreiken i mars, poengterer Brandsås at dersom man går sammen blir det fort ganske mye folk. Han mener klimasaken er et gryende ungdomsopprør som tyder på en lys framtid for ungdomspolitikken, og for den kommende generasjonen som skal ta over.

– Jeg pleier jo å si at verden går til helvete uansett, men det er viktig å være positiv, sier han og smiler.

Powered by Labrador CMS