Samfunnet bak Samfundet
ISFiT
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article – Jeg tilgir aldri museumsdirektør Johan Börjesson image

– Jeg tilgir aldri museumsdirektør Johan Börjesson

Når Håkon Blekens nyeste utstilling Do not go gentle vises i hjembyen, mangler 19 av maleriene som ble vist i Oslo.

Håkon Bleken

Aktuell med:
Utstillinga Do not go gentle på Trondheim Kunstmuseum. Står til 1. september.

Største kulturopplevelse:
Når det gjelder billedkunst må det være Guernica av Picasso og Isenheimeralteret i Colmar, et tryptikon av Matthias Grünewald. Jeg har tatt inspirasjon fra Grünewald i mine egne triptykon. Det er noe med triptykonformen – til sammen er uttrykket større enn delene.

Hvilken kulturpersonlighet kunne
du tenkt deg å bo i kollektiv med?

Oscar Wilde, på sitt beste. Og Thomas Mann.

Råd til trondheimsstudenten:
Jeg setter veldig pris på studentene i byen. Tar man bort studentene og Domkirka, er det ingenting igjen i Trondheim.

Frykter du døden?
Hvis jeg føler noe overfor døden, er det frykt.

Utstillinga ble i høst vist på Henie Onstad-kunstsenter på Høvikodden utenfor Oslo. Nå befinner den seg i Trondheim, men på grunn av at noen av bildene har ulike eierforhold, har det ikke lyktes Trondheim Kunstmuseum (TKM) å få alle verkene som sto på Henie Onstad hit. Dessuten har TKM valgt bort noen verk som ble vist på museet i fjor.

– Det er råttent gjort. Avtalen var at hele utstillinga skulle vises, men Johan Börjesson (direktør ved TKM, red.anm.) holder ikke avtaler. Han er bare en diplomat: Elegant, hyggelig, vittig, men tydeligvis ganske skruppelløs.

– Jeg er jo tross alt 90 år, og jeg har bidratt til å sette denne byen ettertrykkelig på kartet kunstnerisk. Da burde de hatt anstendighet til å ta i bruk hele bygget til min utstilling. De skal ha en Jakob Weidemann-utstilling i etasjen over, men akkurat nå står det jo tomt der oppe. Det er helt utrolig. Det går ikke an å uttale seg sterkt nok om dette.

– Trondheimspolitikere er elendige

Det bør være tydelig innen nå at Bleken ikke er redd for å uttale seg i friske vendinger. Så har også flere av de nyere verkene i utstillinga, som er en retrospektiv over hele hans karriere, en sterk slagside mot lokalpolitiske forhold. I en serie malerier og kollasjer har Bleken avbilda Trondheims mangeårige ordfører Rita Ottervik. Hun er malt uten øyne og ører – kun hennes karakteristiske tanngard står igjen.

– Det er tilsynelatende et demokrati her i byen, men i realiteten er det et «demokratur». Ottervik bestemmer alt.

Bleken peker på bygginga av nye Trondheim Spektrum ved Øya som eksempel.

– Hun ødelegger jo hele tomta nede på Nidarø. Dette skulle bli en park, men det fikk de endret på en eller annen måte.

Få dager før intervjuet fant sted, godkjente bystyret et forslag om å bygge opptil åtte etasjers bygg der dagens bussentral ligger, like ved Trondheim sentralstasjon.

– Det skal bli saker, haha! Da forsvinner siste rest av utsikten til fjorden. Det er veldig dårlig byplanlegging i denne byen.

Anmeldelse: Ubehagelig og imponerende

– Døden er verdt å protestere mot

Litteraturen har alltid vært en viktig inspirasjonskilde for Bleken, som blant annet har lagd illustrasjoner til Ibsens Hedda Gabler. Høsten 2017 var han på NRK for å snakke om sin favorittroman, Doktor Faustus av Thomas Mann. Også tittelen på Blekens nye utstilling er hentet fra litteraturen, fra et berømt dikt av Dylan Thomas: «Do not go gentle into that good night».

– Diktet er en dødsprotest. Det er skrevet i forbindelse med faren hans, som lå på dødsleiet. Det er et fint dikt.

Fint, ja – men ikke optimistisk . – De store kunstnere i vår tid er pessimister. Det er triste greier. Hos Francis Bacon (irsk maler f. 1909, red.anm.) for eksempel, er det undergangsstemning uten like, ensomhet og faenskap. Det er vanskelig å unngå det om man skal arbeide i tiden. Å være optimistisk maler i våre dager – det er det ingen vits i.

Jævlig kjedelig samtidskunst

Pessimismen eller det dype alvoret hos kunstnere som Dylan, Mann, Bacon og Bleken selv, er kanskje noe han savner hos dagens unge kunstnere. Samtidskunsten – «konseptkunst, og slike ting» – har Bleken heller lite til overs for.

Hvorfor det?
– Man må lese mye for å få noe ut av det, men kunst skal egentlig meddele seg umiddelbart. Samtidskunsten er lite inkluderende.

Bleken savner et subjektivt engasjement blant samtidskunstnerne.

– De store samtidskunstnerne som Damien Hirst og Jeff Koonz overgår hverandre i kjedsomhet. Man kan ta en støvsuger og sette det i et monter, og så er det plutselig blitt kunst. Folk har helt rett når de sier at slikt er latterlig.

Maler stadig

Bleken fylte nylig 90 år. De nyeste verkene i Do not go gentle er datert 2018. Og Bleken jobber stadig, iallfall når han føler for det, etter sin daglige tur i marka. Til høsten står kanskje enda en utstilling på trappene, denne gang i Stavanger.

Hvordan opprettholder du en slik produksjon i din alder?
– Det er jo bare å male.

Johan Börjesson skriver i en e-post til Under Dusken at han er oppriktig lei seg om Bleken føler seg dårlig behandlet. Han skriver at utstillinga har vært planlagt i en prosess over tre år, der TKM har forsøkt å imøtegå Blekens ønsker underveis, og understreker at det vises fire verk her som ikke ble vist på Henie-Onstad. Han opplyser dessuten om at andre etasje ikke var tom da intervjuet foregikk, men at utstillinga der nylig var stengt.