Nyheter
Debatt
Kommentar
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Kultur
Musikk
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Hjemme på Samfundet image

Hjemme på Samfundet

Til høsten er det fire år siden jeg først ble med i Studentersamfundet. Det er også fire år siden jeg begynte å studere, men det har ikke vært en like viktig erfaring.

Debatt

Da jeg flyttet til Trondheim sommeren 2015, visste jeg bare to ting: jeg skulle flytte sammen med to av mine beste kompiser og jeg skulle bli medlem av Samfundet så fort som mulig. På den første dagen i fadderuka, dag to i Trondheim, kjøpte jeg medlemskap. Egentlig var jeg fornøyd med det, jeg hadde ikke noen større planer enn å bli medlem, men ganske snart begynte jeg å bli bombardert med informasjon om frivilligheten og muligheten for å bidra på Samfundet. Det ene førte til det andre, jeg ble tatt opp som massør i UKA-15, og jeg endte opp med å bruke større deler av høsten enn jeg hadde forventet på å massere fremmede.

I løpet av de siste fire årene har jeg som frivillig følt at jeg har flyttet inn på det røde runde, og jeg tilbringer ofte mer tid på Samfundet enn i min egen stue. Å komme inn i studentfrivilligheten tidlig har selvfølgelig satt et preg på mitt forhold til Samfundet, men likevel mener jeg det er mulig å føle tilhørighet til Samfundet uten å være frivillig.

Inne på Samfundet, eller bare «huset» som mange sier, er det mulig å komme hver dag fra klokken 16 for å gjøre skolearbeid, ta en øl eller spille spill. Her settes Trondheims bredeste kulturtilbud opp, fra teater til folkemusikk til store konsertproduksjoner. I tillegg kan man spise ordentlig god middag i Lyche, restauranten vår, eller svippe innom en av quizkveldene. Tilbudet vi har i Trondheim er unikt når vi sammenligner oss med andre studiebyer, ettersom alt arrangeres og organiseres av frivillige, og alt skjer under samme tak. Å komme inn på Samfundet skal være som å komme hjem.

Likevel er Samfundet først og fremst en organisasjon hvor alle medlemmer har rett til å fremme forslag og stemme i Storsalen. Under samfundsmøter, som også er Samfundets høyeste myndighet, kan hva som helst kan tas opp og diskuteres. Ikke alle vet det, men Samfundet er en meningsbærende organisasjon, og dersom et resolusjonsforslag vedtas i Storsalen plikter Samfundets styre å jobbe for å fremme dette vedtaket.

Les også: Hele norge snakker (Samfundetleder)

Da samfundsmøtet vedtok å kjempe for studentene i Nicaragua i fjor, innebar dette å sende ut pressemeldinger, formidle informasjon og be om møter med blant andre utenriks departementet. På grunn av antallet medlemmer er vi også blant Norges største politiske organisasjoner, og vi blir derfor tatt seriøst i møte med maktpersoner og instanser. Du kan derfor som student og møtende på samfundsmøte være med på å påvirke både lokal og nasjonal politikk, noe som er helt unikt for Trondheim.

Det som også gjør Samfundet så unikt, er at vi også er mer enn vår politiske organisasjon. Vi eier et hus i Elgeseter gate 1 som skal være det naturlige samlingsstedet for Trondheims studenter. Mitt mål som leder har vært at alle skal føle seg hjemme inne på Samfundet, og når tida mi etter hvert nærmer seg slutten, må jeg innse at dette kanskje er et vanskelig mål.

Jeg kan ikke bestemme over følelsene til folk, og med nesten 40 000 studenter i Trondheim vil det bli vanskelig å få alle til å kjenne seg like hjemme som jeg gjør. Likevel håper jeg du som leser dette opplever denne følelsen innenfor Samfundets dører, og vil fortsette å invitere med deg venner hjem til Elgeseter gate 1. Jeg skal i alle fall stå klar med quizpennen.