Nyheter
Debatt
Kommentar
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Kultur
Musikk
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Ubehagelig og imponerende image

Ubehagelig og imponerende

Til tross for 90 år i lyset vil ikke Håkon Bleken overgi seg enkelt til mørket.

Bleken viser i utstillingen Do Not Go Gentle fram verk fra hele sin karriere som kunstner. Vi får blant annet se hans tidlige selvportrett fra 50/60-tallet, den absurde realismen fra 70-tallet, bildene av hans døende foreldre og et stort utvalg nyere bilder. Den røde tråden er likevel tydelig. Det altoppslukende mørkets tilstedeværelse er nesten ubehagelig.

Navnet på utstillingen er hentet fra Dylan Thomas’ dikt Do Not Go Gentle Into That Good Night. Forfatteren var frustrert over hvor passivt faren overga seg til den uunngåelige døden, og oppfordringen i diktet var enkel: «rage, rage against the dying of the light». Bleken selv sier i inntroduksjonsvideoen til utstillingen at møtet med mørket går bra så lenge han har lyst til å male.

Antallet nye bilder er slående. Produksjonen er fortsatt imponerende stor. Det er vanlig at store kunstnere ikke klarer å opprettholde nivået på arbeidet når de blir gamle, men dette gjelder åpenbart ikke Håkon Bleken. Spesielt kan bildeserien av vennen og musikeren Arne Nordheim trekkes frem. Plassert i et eget rom gjør bildene sterkt inntrykk. Ifølge maleren uttrykker serien «det tragiske i en stor ånds sammenbrudd».

Selvportrett om 50 år ser ut til å oppsummere Blekens dødsforakt. Som et stilig, merittert skjelett med flosshatt, ser han ut til å ha overvunnet mørket. Collage av avisutklipp og bilder danner bakgrunnen i mange av Blekens mest kjente bilder. I bildeserien Korsveien ser vi historien om Jesu død og oppstandelse i Blekens kjente collagestil. Sammen utgjør disse bildene en mindre tragisk og angstfull del av utstillingen. Håp og «rage» er tilstede her. Mon tro om det var noe av dette Dylan Thomas’ ønsket fra sin døende far?

Utstillingen ble satt sammen av Henie Onstad kunstsenter i forbindelse med Blekens 90-årsdag, og ble først vist der fra 9. november til 24. februar. Om noe negativt kan bli sagt om utstillingen i Trondheim, må det være at den gjorde seg bedre på Henie Onstad. Spesielt synd er det at flere av bildene som var på Henie Onstad ikke lenger er en del av utstillingen i Trondheim. Trondheimutgaven gir ikke et like helhetlig innblikk i Blekens karriere.

Utstillingen etterlater en blanding av ubehag, ærefrykt og et virvar av tanker. Kanskje Bleken gjør klokt i å holde dette på avstand ved å bare male - «Følelser er det nok av i verden».