Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Tragisk travle studenter image

Tragisk travle studenter

Arbeid blir selve grunnlaget for menneskeverd i vår usunne overarbeidskultur.

Kommentar

Føler du ofte at du har det veldig travelt? Føler du at alle rundt deg er mer travle enn deg? Selv om det kan virke potensielt selvmotsigende tror jeg mange studenter sitter med disse følelsene. Det er hvert fall det inntrykket man kan få. Er det noe studenter ikke klarer å slutte å snakke om er det hvor travle de er. Man har forelesninger og verv, semesteroppgaver, jobb – og så er det alt det sosiale i tillegg. Man drar på vors for å snakke om hvor travelt man har det.

For all del, mange har det sikkert travelt. På ulike studier varierer typisk arbeidstid mellom tjueåtte timer ved for eksempel pedagogikk­studier eller språkfag, mens arkitekt­studenter og tannlegestudenter hyppig bruker over femti timer på lesesal og forelesning. Når arbeidsmiljøloven setter maksimalen for en normal arbeidsuke på 40 timer, er det tydelig at noen studenter sannsynligvis jobber utenfor det som rimelig burde forventes.

Les også: Nedgang i søkere til høyere utdanning

Det er sant at mange går på krevende studier. Men min mening er at studenter lever i en usunn kultur av overarbeid. Det er uten tvil et visst eksternt press. Både politikere og storsamfunnet krever at studenter skal jobbe stadig mer med studier. Flere bevis på overarbeid og psykiske helseproblemer møtes ofte med avvisende snøft, mens folk med en betydelig større fritid mumler «late studenter» under pusten.

Men dette er også et monster vi har skapt selv. Vi har selv valgt å definere vår menneskeverd i hvor lite tid vi har til overs. Vi er opptatt av å vise fram til alle hvor krevende studiet vårt er, og hvor mange timer vi bruker på våre tidkrevende verv. Vi skal bruke X antall timer på lesesalen hver dag, uansett hvor lite vi får gjort, og hvor mange Youtube-videoer man blir sittende å se på isteden. Vi velger ikke å fokusere på hva vi faktisk oppnår: om det vi gjør har høy kvalitet, eller om vi jobber effektivt. Det viktige er bare hvor mye tid vi har brukt på det. Eller på den andre siden, hvor lite vi jobber, og hvor mye mer vi burde jobbet. Det blir bare to sider av samme sak.

Debatt: – Vestlig media har blitt omsvøpt i en massiv selvmedlidenhetsorgie, og det er på tide å skjerpe seg.

Dette er ikke en kultur som er unik for studenter, for all del. Vi har et samfunn der arbeid ses på som selve grunnlaget for menneskeverd. Den som ikke jobber bidrar ikke til fellesskapet, og er bare dødvekt. Vi har kanskje et godt sosialt sikkerhetsnett, men det er ikke akkurat noen høy status knyttet til det å være arbeidsløs. Selv om vi liker å tenke på oss selv som veldig moderne og utviklede har vi ikke kommet særlig langt fra bibel-aforismen «Om noen ikke vil arbeide, skal han heller ikke spise». Når dette er hva vår kristne kulturarv forfekter er det heller ikke rart at vi helliggjør arbeid som et mål i seg selv heller enn et middel.

Det er ikke unikt for studentene, men det er her det demonstreres så tydelig. Uten fastsatte rammer eller begrensinger på arbeid, kan man alltid gjøre mer, arbeidsdagen kan alltid være lengre og det er alltid mer man kan oppnå. Forskning har vist at man i en typisk åtte-timers arbeidsdag ofte ikke jobber mer enn tre timer effektivt. Framtida er å jobbe mindre, og smartere, men vi er fortsatt der at å snakke om reduksjon i arbeidstid møtes med moralsk panikk. Jeg vil at studenter skal bli litt latere. Istedenfor å klage over hvor mye vi jobber så vil jeg at vi skal prøve å jobbe litt mindre. Istedenfor å sette arbeid som det høyeste mål vil jeg at vi heller skal sette mål om selvrealisering og lykke. Å redusere stressnivået og psykiske lidelser blant studenter og andre vil gagne både oss selv og samfunnet som helhet.

Les også: Soundtrack til siste eksamensinnspurt