Samfunnet bak Samfundet
ISFiT
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Klimaaktivismen mot staten image

Klimaaktivismen mot staten

Mens penger renner inn i oljefondet begynner en misnøye med hvordan myndighetene håndterer klimaspørsmålet på å bre seg.

Norske myndigheter har ikke et gitt ansvar for drivhusgasser sluppet ut utenfor Norges landegrenser, men i tråd med Parisavtalen er alle verdens land forpliktet til å kutte i sine klimagassutslipp. Målet med Parisavtalen er å begrense en gjennomsnittlig oppvarming av jordkloden til to grader. Samtidig observerer ungdommer en potensiell frarøvelse av deres framtidige livsgrunnlag og streiker for en bærekraftig samfunnsstruktur i gater rundt omkring i hele verden.

Kompleksiteten i klimaproblematikken gjør at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Det globale bildet er enormt, og hvert individ virker så ufattelig lite i forhold. Likevel begynner en av løsningene i relasjonen mellom individet og samfunnet.

Unges klimakamp

Organisasjonen Natur og Ungdom (NU) har posisjonert seg som en hovedaktør i de unges forsøk på å begrense norske klimagassutslipp. 22. mars i år var NU hovedarrangør av skolestreik for klima over hele Norge. Det er anslått at omtrent 40 000 unge tok til gatene i streik denne dagen. NU-leder i Trondheim Hedwig Thiery Aresvik arrangerte streiken i Trondheim der mellom fire og fem tusen møtte opp utenfor Vår Frue Kirke.

– Dagen etter streiken våknet jeg opp til en fantastisk dag. Luften utenfor kjøkkenvinduet mitt luktet søtere enn vanlig. Det var lukten av håp, sier hun.

Aresvik har vært sint og forbanna. Disse følelsene kjenner hun når det er snakk om at norske myndigheter ikke enda har begynt med en utfasing av oljenæringen. Hun mener klimagassavtrykket til gjennomsnittsnordmannen bør ses i lys av utslippene fra eksportert olje i utlandet.

– Vi utvinner olje fordi vi tjener masse penger på det, men hvor er solidariteten med de fattigste som allerede kjenner konsekvensene av klimaendringer? Selv om vi ikke kan redde verden, kan vi inspirere andre ved å ta det første steget. Nordmenn har et ansvar å ta, sier hun.

[ image ]
Foto: Vilde Charlotte Jacobsen
KLIMABEVEGELSE: Hundretusenvis av mennesker i hele verden går i tog for å presse lokale myndigheter til raskere håndtering av klimagassutslipp. I Trondheim står noen av dem utenfor rådhuset hver fredag.

Kampen om oljen

Samtidig holder Aresvik fast i en optimisme. Hun sier at Barentshavet kommer til å bli oljefritt, at det bare er et spørsmål om tid og at de unge ikke kommer til å gi seg. Den 24. mai blir det arrangert en ny skolestreik for klimaet i Trondheim, i andre norske byer og over hele verden. I tillegg har NU anket et søksmål de tapte mot staten i november 2017 til Borgarting lagmannsrett.

Søksmålet er rettet mot den norske statens olje-utvinning i arktis. Grunnlaget for saksøkingen er grunnlovens § 112, den såkalte miljøparagrafen: «Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.»

I tingretten ble det vedtatt at miljøparagrafen beskriver en rettighet alle nordmenn har. Isåfall er staten forpliktet til å gi oss og bevare denne rettigheten. Det ble også vedtatt at dette skal vektlegges, men søksmålet ble tapt da staten fikk medhold i påstanden om at det ikke er noe de kan gjøre. I samarbeid med Greenpeace og Besteforeldrenes klimaaksjon håper NU nå på å få gjennomslag i lagmannsretten i november i år.

Styreleder for Besteforeldrenes klimaaksjon Steinar Winther Christensen håper også at søksmålet får gjennomslag. Han er pensjonert jurist og mener det er sannsynlig at saken blir anket til høyesterett. Winther Christensen sier det er utfordrende for en domstol å si nei til leting etter nye olje- og gassfelt.

– Uansett utfall i borgarting lagmannsrett kommer vi nok til å anke saken videre. Ni av ti private søksmål som ankes til høyesterett blir avvist, men grunnlovens §112 har aldri før blitt prøvd der, forteller han.

LES OGSÅ: Sexprat og pågangsmot

Tydelige krav

[ image ]
Foto: Vilde Charlotte Jacobsen
PARADIGMET: Flere og flere klimaaktivister og samfunnsvitere mener at nåværende strukturer i samfunnet er skadelige for miljøet.

Mens barnebarna bruker sin stemme i streik for klimaet, vil noen av besteforeldrene deres også motvirke menneskeskapte klimaendringer. Besteforeldrenes klimaaksjon er en tverrpolitisk organisasjon med tydelige krav om politiske og økonomiske omdreininger i samfunnet, der det skal bli gjort langsiktige valg med de kommende generasjoners interesser som utgangspunkt. Etter at skolestreik har blitt de unges form for aktivisme, skal vedtaket om at organisasjonen ikke skal delta i sivile ulydighetsaksjoner bli tatt opp til diskusjon.

– Vedtaket skal diskuteres på landsmøte til høsten, men det er motstrid. Tendensen er at mange av medlemmene går i retning aktivisme i form av sivil ulydighet, men det er også medlemmer som ønsker å være mer forsiktige. Medlemmene kan delta i sivile ulydighets-aksjoner hvis de vil, forklarer Winther Christensen.

Er samfunnskontraken brutt?

[ image ]
Foto: Privat
BESTEFAR: Steinar Winther Christensen bruker deler av pensjonisttilværelsen sin på å kjempe for en sikker framtid for sine barnebarn.

– Det er mange ulike meninger som kan legges i om samfunnskontrakten er brutt. Jeg er ikke uenig i at den er det. Hvis norske myndigheter verner om olje og gassutvinning er det helt i strid med kunnskapen vi har om klimaendringer. Ledende politikere har som hovedansvar å ta vare på et framtidig levende miljø, sier Winther Christensen.

Om klimagassutslippene fortsetter å øke i den hastigheten de gjør nå, kan jordklodens gjennomsnittstemperatur være over to grader varmere før det 22. århundre. For å forhindre dette må tiltak gjøres globalt, i alle land i hele verden. I Parisavtalen har ledere fra nesten hele verden blitt enige om at utslippskutt er veien til målet, og at landene skal være klimanøytrale en gang mellom 2050 og 2100. Nicaragua og Syria er de eneste landene som ikke har skrevet under. I tillegg har president Donald Trump satt i gang prosesser for å trekke USA ut av avtalen.

Extinction Rebellion er en internasjonal organisasjon som mener målene i Parisavtalen ikke er gode nok. De stiller krav om at globale myndigheter skal iverksette juridisk bindende politikk som reduserer klimagassutslipp til netto-null snarest, ideelt innen 2025. Thomas Hylland Eriksen er professor ved sosial-antropologisk institutt på UiO, og er en av 25 kulturpersonligheter og akademikere som har skrevet under på det globale klimaoppropet og tilsluttet seg opprørsærklæringen til Extinction Rebellion. I opprørsærklæringen står det blant annet at samfunnskontrakten er brutt.

– Bruddet på samfunnskontrakten handler i mine øyne om at våre regjeringer siden Kyotoavtalen i 1990 har lovet å ta grep for å forhindre klimagassutslipp. Nå er utslippene høyere enn i 1990, sier Hylland Eriksen.

Savn av politisk vilje

Den 10. april i år ba regjeringen stortinget om å tilslutte seg EUs klimaavtale. Avtalen krever at Norge kutter sine klimagassutslipp med 45 prosent innen 2030. Hylland Eriksen tror ikke staten er i stand til å nå disse kravene med politikken som føres i dag.

– Det økonomiske og politiske systemet er bygget på vekst, noe som strider mot miljøet. Jeg mener regjeringen er uærlig i retorikken når de legger fram tiltak om klimaløsninger. De kommer ikke med noen forslag. Norske myndigheter må innrømme at klimaproblematikken er vanskeligere enn de trodde, sier han.

Hylland Eriksen tror vi må gjøre ting helt annerledes. Blant annet mener han at vi må kjøle ned økonomien, kutte i forbruk og reise, og til-nærme oss en annen relasjon til omgivelsene. Det er også på tide med flere tydelige virkemidler, som skolestreik for klimaet og sivil ulydighet.

LES OGSÅ: Revitalisering av veitene i Midtbyen

Fraværtsgrensa setter en stopper for unges klimakamp

Julie Bang er leder for Natur og Ungdom i Rana. I den lille byen på Helgeland kjemper hun for at det skal skje endringer før det er for sent. Sammen med hundrevis av andre ungdommer ba hun ordføreren ta et tak for miljøet. Hun fikk ros for sitt engasjement og kan forsikre om at det absolutt er mulig å gjøre byen grønnere.

– Jeg føler ikke det har skjedd noe siden streiken. Det er virkelig på høy tid at noen tar i et tak før det er for sent, forteller Bang.

Natur og ungdom i Rana jobber for å vekke interesse og øke bevisstheten rundt klimaendringene. Etter alle forsøk på å skape engasjement ser de at det er streiken som har gitt dem mest oppmerksomhet. Det er likevel et virkemiddel de ikke kan benytte seg av like mye som de gjerne vil.

– Jeg kan ikke streike mer uten å stryke på skolen, sier Bang.

Hun opplever at det er vanskelig å få voksne politikere i dress til å høre på hva de unge har si. De har funnet virkemiddelet som fungerer, men fraværsgrensa tillater dem ikke å bruke det. Å streike skolen for klima vekker oppmerksomhet. Det er rebelsk, men det gir ugyldig fravær. Har du ti prosent ugyldig fravær stryker du. Det skaper en følelse av maktesløshet blant ungdommene. De kan organisere seg og gjøre opprør etter skolen, men det får ikke i nærheten av den oppmerksomheten streiken ga.

Før streiken i mars oppfordret Erna Solberg i en pressemelding på NRK elevene om å være på skolen og lære om hvordan man kan påvirke politikere framfor å streike. Bang stusser over dette og mener oppfordringen egentlig er ganske meningsløs.

– Vi får ugyldig fravær for å streike, men lærer i samfunnsfagtimene at en burde streike for å påvirke politikere, sier hun.

Selv om det kan virke håpløst noen ganger vil Bang uansett ikke gi opp, og mener at vi aldri må slutte å kjempe.

– Det er på tide å skjønne alvoret. Det er ikke for sent ennå, sier Bang.