Øyafestivalen
Samfunnet bak Samfundet
ISFiT
Pstereo
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Underholdning
Article Mye tomat for pengene image

Mye tomat for pengene

Folk og Fe leverer en solid gourmetbuffé med Bakklandets sprøeste brødblings.

– Denne sylteagurken må være hjemmelaget. Se så tykke fine skiver, utbryter Piffi entusiastisk.

Han har akkurat proppet i seg en blings, eller såkalt bruschetta, med sylteagurk og spekepølse.

Gastromat ser noe skeptisk bort på sin overivrige kollega. Piffi fortsetter:

– Spekepølsa kommer åpenbart fra en småskalaprodusent den også. Se der, sier han og peker på et skap, der det henger store spekeskinker fra Tinn.

– Sikker på at det ikke er jubelsalami? Det er vel ingen som smaker forskjell uansett.

Piffi ser bare oppgitt bort på sin kollega. Det er tydelig at Gastromat ikke vet hva han snakker om. Det norske folk, et kulinarisk folkeferd, kjenner selvfølgelig forskjell på frittgående skinke og simple industriprodukter.

Les også: Her er tre behagelige steder å prøvekjøre den grønne livsstilen.

Chili con knekkebrød

[ image ]
De to gastronomene sitter inne i en av bryggene på Bakklandet, omgitt av menn over 40 i gråmelerte gensere med v-hals og kvinner med blondert hår. Interiøret er like mørkt som klærne til damene rundt bordene. De mørke fargetonene brytes av noe lysere tremøbler, med et rustikt preg. Gjennomført, tenker Piffi for seg selv.

De to kaster seg over buffeen, lik to gamle sirkushester som har fått ferten av sagmugg.

– Det blir litt mye tomat, sier Gastromat etter å ha smakt på både chili con carne, bacalao og kjøttboller, alt sammen i tomatsaus.

Kjøttbollene smaker godt av chili og hvitløk, mens bacalaoens klippfisk er saftig og rik på smak.

– Fisken må være fersk. Her er det garantert ikke snakk om noe torsk i blokk, sier Gastromat.

Piffi himler med øynene over bordkameratens manglende fiskeforedlingskunnskaper.

– Klippfisk er jo ikke fersk, tvert imot er den tørket og saltet, sier Piffi med kjennermine.

– Men hvor er chilien i chili con carnen? Kjøttbollen smaker jo mer enn denne gryta gjør, sier Gastromat og later som han ikke hørte Piffis belæring.

Skjærer deg i ganen

Blingsene, den ene med generøse mengder laks, den andre med et tykt lag spekepølse, er til gjengjeld nesten upåklagelige. Piffi skjærer seg i ganen etter møtet med den litt for harde skorpen på bruschettaen, men forsyner seg likevel en gang til. Aiolien som pryder toppen av brødskivene har god balanse mellom hvitløk og olje.

– Sikkert hjemmelaget, sier Piffi.

Gastromat kjenner at han begynner å bli en smule irritert over kollegaens stadige mas om «hjemmelaget» og «lokalprodusert» mat. Noe kan jo like godt produseres på fabrikk, tenker han.

Anmeldelse av park-pils: – Ingen som sier de er glad i å drikke øl, kan drikke denne

Ikke vann med kaffearoma

[ image ]
Foto: Piffi og Gastromat
Piffi smiler fornøyd etter å ha fortært en kanelbolle og noen vaffelhjerter med rørte tyttebær. Servitøren er av det imøtekommende slaget, og spør om de ikke vil ha kaffe fra husets espressomaskin. Men det er ikke nødvendig. Traktekaffen er god og sterk, milevis fra det vannaktige skvipet enkelte restauranter så freidig omtaler som kaffe.

– Denne maten holder svært høyt nivå, men jeg savner poteter eller ris til alle de tomatbaserte rettene, konkluderer Piffi.

Idet de to skal til å gå ser Gastromat en av de kjøkkenansatte komme bærende på et glass med sylteagurk. Etiketten på glasset bærer navnet til en kjent storskalaprodusent.