Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Når angst blir et tilbehør image

Når angst blir et tilbehør

Kjendisers trang til å brette ut om eget følelsesliv virker mot sin hensikt.

Kommentar

I Trygdekontorets episode «Høl i gjerdet på Gaustad» blir et klipp av Christine Dancke, Ida Fladen og Malin Nesvoll på en eller annen festlig kjendistilstelning vist. I klippet snakker de om hvor på angstskalaen de befinner seg i kveld, og at de mest sannsynlig ville vært hjemme om de hadde hatt mye angst akkurat nå. På slutten av klippet roper de i kor: «Team angst!», for å vise at angst er greit å ha, selv om du er på fest, og selv om du egentlig er en relativt oppegående person. Og det har de også rett i, men det er likevel noe problematisk ved måten det tas opp på.

Det er problematisk fordi tendensen ofte er at psykiske lidelser gjøres om til en vare: «Team angst!», og må nærmest være en nødvendig del av deg for å framstå interessant. I det overseksualiserte samfunnet vi lever i, er angst og depresjon blitt det hotteste tilbehøret blant kjendisene. Misforstå meg rett, angst og depresjon er ikke noe nytt. Det er heller ikke noe som folk plutselig kjenner på mer enn før. Angst har vært en del av det å være menneske så lenge vi har eksistert. Og det er nettopp det det er, det er så menneskelig, og ikke noe som behøver å mystifiseres.

Kommentar: Den som blogger sist, tjener mest

Da jeg gikk på ungdomsskolen, var tumblr og weheartit stedene å henge på internett. Det var også her jeg ble introdusert for bilder av jenter som poserte med åndsfraværende øyne, og ord som «anxiety» eller, «paranoia» i en eller annen artsy font plassert på bildene. Jentene var også ekstremt bleike og tynne. Egentlig slik vi kjenner igjen 90-tallets modeller. Slår du sammen modell og angst, så får du en veldig trendy, veldig mystisk påvirker. Dette er altså noe vi har blitt matet med en god stund, det har bare tatt en ny form de siste årene.

La oss ta bloggeren Anniken Jørgensen (Annijor) som et eksempel. Siden jeg for første gang leste bloggen hennes, har hun blogget om det å være en «gammel sjel», hvor vakkert det er å se trist ut, der angst og depresjon er avgjørende for hvor interessant og annerledes hun er som blogger, noe hun også skriver om som forfatter. Samtidig som hun identifiserer seg som en «gammel sjel», er hun forholdsvis ganske ung og trendy. En plaget kunstnersjel, der hun føler seg mest kreativ når hun er deprimert. Realistisk sett ganske usannsynlig, men tydeligvis noe som appellerer.

Det blir feil å rette fingeren mot at det er enkeltmenneskene som er roten til problemet. Men, det kjendisene og påvirkerne gjør, er ikke å bidra til en mer åpen debatt. Den blir bare snevrere, med stor sjanse for at problemer ikke blir løst, men dyrket. Det er nemlig slik det oppfattes, når bloggere etter flere år i offentligheten, fremdeles lever av og profiterer på å ha problemer. Svaret virker å være at så lenge du har det dritt, så er du også en mer interessant person. Men har du selv opplevd panikken ved å leve med angst daglig, kan du kanskje skrive under på hvor ekstremt lite interessant og sexy det er.

Det er også noe med dette som virker utdatert og bekymringsverdig. Overdeling av psykiske problemer kan føre til backlash der folk ikke lenger orker å høre om andres tilstand, fordi ansiktet utad er kjendis-Norge, og det folk assosierer med å snakke om angst er Christine Dancke. Åpenhet er viktig, men ikke om det virker mot sin hensikt.

Kommentar: Tragisk travle studenter