Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Cage the Elephant ‒ Social Cues image

Cage the Elephant ‒ Social Cues

Hipstermusikk du har hørt før.

Det amerikanske rockebandets nye album, Social Cues, er British by heart. Likevel stiller det seg mest av alt i den lange rekken av indierock som fortsatt tviholder på hipsterstilen. Sterke assosiasjoner til rocken på 00-tallet gir en nostalgisk følelse, men du vil mest sannsynlig få følelsen av å ha hørt dette før. Det verken fenger eller imponerer noe særlig.

Markante refreng og hooks er en gjennom-gående strategi gjennom hele plata, og blir allerede introdusert på åpningslåta «Broken Boy». Tittelsporet er enda et eksempel. En lett og luftig poplåt med akkurat nok bass til å rykke på hoftene. Likevel legger det duse filteret en liten demper på stemningen. Ingenting tar helt av i løpet av låta, og man sitter igjen med en følelse av noe uforløst. Beskrivelsen kan passe blant annet «Skin and Bones» også, bortsett fra at refrenget her er en del kleinere.

Anmeldelse: Chinnah demonstrerer hvorfor de er et band det er verdt å følge med på.

Platas høydepunkt er «Black Madonna», som formidler frustrasjon på en verdig måte. Spesielt den grinete gitarpedalen gjør inntrykk og blir en av platas absolutt kuleste deler. Viben er generelt kul, og refrenget trenger seg inn under huden din – på en digg måte.

«Dance Dance» bygger opp noen forventninger, både med tittelen og den fengende melodien i starten. Filteret på vokalen faller også i god jord, og helheten virker grei også fram til refrenget hvor en lys vokal korer «aa-aa» med verdens mest tafatte energi, og jeg får lyst til å le. Til tross for den lovende åpningen blir konklusjonen at man ikke kan danse til låta om man hadde hatt lyst engang – den er for monoton og klein.

Alt i alt er Social Cues ikke et nyskapende album. Alt det kan tilføye livet ditt er en bittelitt lengre sommerliste på Spotify og noen ekstra soundtracks til grillingen. Noen låter kan treffe litt dypere enn dette, men få vil bli musikken til minnene du har fra sommeren 19, og de vil i hvert fall ikke ha noen plass i vår kollektive hukommelse.

Les også: – Ikke gå i nødlistefellen på vors