Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article BTS ‒ Map of the Soul: Persona image

BTS ‒ Map of the Soul: Persona

Strømlinjeformet pop fra K-pop-industriens gullgutter.

BTS har fylt vakuumet etter at One Direction la opp i 2015 som verdens største boyband. Etter at fjorårets album Love yourself: Tear toppet hitlistene i USA har de blitt K-pop-industriens mest ettertraktede eksportvare, og selger ut konserter både i Tokyo og New York. Ved å tilby musikk i tettere dialog med pop og EDM, skiller de seg fra sine forgjengere og appellerer utover alderssegmentet 12 til 16 år. Man trenger ikke mye til fantasi for å skjønne at en del av låtene fra Map of the Soul: Persona kan skli inn i samtlige NRK mp3- og Spotifylister.

På album nummer 15 leverer boybandet fra Korea 26 minutter med effektiv og konsis pop. Guttene i BTS overlater lite til fantasien i løpet av den snaue halvtimen, og hver låt gir inntrykk av å ha et klart formål når den beveger seg fra A til B. Låtene støtter seg videre på god produksjon, ikke akkurat overraskende når man tar pengemaskinen K-pop i betraktning.
Spesielt låtene «Boy With Luv», hvor de har fått med seg Halsey på vokal, og «HOME» skiller seg ut som de beste innslagene på albumet.

Les også: Sommerens festivaltips

«Boy With Luv» gjør god bruk av vokalene til bandmedlemmene og Halsey, og det musikalske arrangementet fungerer bra. Låta inneholder til og med et rap-innslag på koreansk fra en av guttene i BTS, som presterer mesterverket å ikke høres klein ut i pop-settingen. Låta «HOME», på den andre siden, er den låta på albumet som har hentet mest inspirasjon fra RnB, og blir båret av selvsikker vokal og en produksjon med mer enn nok trøkk.

Det kommer ikke akkurat som en bombe at Map of the Soul: Persona ikke er et album for den selvutnevnte musikksommelier, da det definitivt ikke er et album som tilbyr særlig mye mer enn 26 lettfordøyelige minutter. Selv om det er lett å få assosiasjoner til generiske festscener fra ungdomsfilmer av musikken til BTS, skal bandet få ros for å gjøre boybandkonseptet betraktelig mer fordøyelig enn forgjengerne.