Samfunnet bak Samfundet
ISFiT
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Schoolboy Q: CrasH Talk image

Schoolboy Q: CrasH Talk

Schoolboy Qs siste album viser en rapper som eksponerer et større spekter av emosjoner uten å gå på kompromiss med egen integritet.

Tre år etter forrige album og en rekke utsettelser slapp Quincy Matthew Hanley, aka Schoolboy Q, endelig sitt femte studioalbum fredag. Med en mangefasettert låtsamling bevarer han den aggressive kjernen, samtidig som han leker seg med mindre mørke emosjoner i raffinerte musikalske uttrykk.

Som eksempel på det første er åpningslåta «Gang Gang» et treffende eksempel, om enn av det mindre fengende slaget: En stillestående åpning der høydepunktet oppstår i den sømløse overgangen til den langt mer melodiske andrelåta «Tales». Denne gir derimot belønning for innsatsen, idet den med sin seige offbeat manifesterer forbindelsen til den Q vi kjenner fra definerende låter som «Oxy Music», og er en perle i så måte.

Til forskjell fra det langt hardere uttrykket på ikoniske album som Oxymoron og Habits Contradictions har Crash Talk et langt softere preg. Selv om rappen fortsatt tydelig tjener som utløp for Hanleys aggresjon, slippes også mindre dystre stemninger i forgrunnen. Variasjonen mellom mollstemte attakker som på «Tales» og melodiøse partier i dur på låter som «Black Folk» og nådeløst fengende «CrasH» vitner om en modenhet som står i stil til artistens fartstid.

Med seg har Q gjesteartistene Travis Scott, 21 Savage, Lil Baby, TY Dolla Sign, YG, 6LACK og Kid Cudi, med ulikt hell. Lil Baby-samarbeidet på låta «Water» utmerker seg som et særdeles fett spor, der Qs evne til å formidle spektret av dystre emosjoner gjennom vokal får skinne i to deilige minutter. På Qs sedvanlig depressive vis skiller «Dangerous» seg likefullt ut som mer lekent enn helheten, selv om feature-artist Kid Cudis umiskjennelige humming - for oss som kan (eventuelt har fått nok av) vår Kudi - framstår komisk forutsigbart.

Samarbeidet med Travis Scott på tredjesporet «CHopstix» byr på et vis på Travis på sitt verste, der gjesteartistens utvilsomme artistiske genialitet ikke slippes til idet artistens like karakteristiske overdrevne autotune ikke flyr når den pakker inn en lyrikk som både er repetitiv og banal. Det er mulig det ligger noen dypere lag bak tekstene om dop og uforpliktende sex, men så vidt min forstand rekker er dette en vaskeekte drittlåt. Kanskje er det å skvise inn feature-navn viktigere enn samarbeidene i seg selv.

Kanskje symptomatisk for nettopp dette er det selvstendige låter som tydeligst utmerker seg som høydepunkter: Både «Numb Numb Juice» og allerede nevnte «CrasH» er suggererende rap-perler som forener tunge rytmer med lag av melodiøs instrumental, sistnevnte også med en lyrikk som demonstrerer mørksinn og humor i skjønn forening.

Crash Talk styrker en allerede sterk diskografi, og på enkeltlåter er Schoolboy Q på sitt beste. Monotone låter som «Attention» minner på sitt minimalistiske vis om ting vi har hørt før. På sitt sterkeste bidrar låtsamarbeidene til å forløse kreative synergier, mens de på sitt svakeste, som på den mumle-rap-befengte 21 Savage-låta «Floating», mer gir fornemmelsen av å skulle fylle en obligatorisk smarbeidskvote. CrasH Talk er overbevisende, men ikke helt ribbet for lavmål.