Samfunnet bak Samfundet
ISFiT
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Pstereo
Underholdning
Article Murderah med høye kneløft på Lokal Bar fredag kveld image

Murderah med høye kneløft på Lokal Bar fredag kveld

Prøv backflip som Slåbrock eller dans som du vil. Fredag kveld var det tid for å feire debutalbumet til Helgeland 8-bit Squad.

Stemningen er satt på Lokal Bar, og for å være ærlig vet jeg ikke hva jeg skal forvente denne småkalde fredagskvelden. Jeg har lenge fulgt med på gjengen i Helgeland 8-bit Squad, men hvordan musikken fungerer live trigger nysgjerrigheten min grenseløst. Deres nyeste album Mat førr hjernen kom fredag ut på Stundom Records, og er et sterkt album med en bakoverlent gi faen-attitude. Tittellåten er en låt jeg personlig mener er deres sterkeste singel hittil. Tiny Tias og Slåbrock entrer scenen sammen med sin DJ, og selveste Ronnie Dread (Manna, tidligere Irie Darlings) på perkusjon. Første låt ut er «Mat førr hjernen».

Fra første tone har de min oppmerksomhet og publikum på Lokal Bar gynger frem og tilbake. På en magisk og ærlig måte griper de tak i salen og drar oss inn i sin low-fi reggae-verden. Beats og synther er på tracks, med en aktiv DJ som prosesserer litt i sanntid. Ronnie Dread er med på conga og cabasa. Disse elementene gjør musikken levende, uten å fjerne seg fra det statiske som Helgeland 8-bit Squad så fint kler. Ronnie Dread plasserer seg på en ryddig måte i lydbildet, med et luftig spill som ikke virker overdrevent. Musikken er leken og midt under «Bygdeoriginal» får vi til og med servert en melodica-solo fra Slåbrock, med en frasering så seig at jeg ikke klarer å stå stille. Lokal Bar gynger videre med trommemaskiner og kontrasterende synther som biter. Stemningen i lokalet er i dette øyeblikket like elektrisk som musikken.

Vokalen synges på helgelands-dialekt, hvor temaer rundt daglig naivitet røsker tak i lytteren. Musikken er inkluderende og gir hele salen en følelse av frihet. Budskapet treffer meg som glidelåsen i halsen på en høyhalsa genser. Det hele er en ærlig, gripende og kaotisk galskap. Det er ingen tvil om at denne gjengen går på scenen med et sterkt formidlingsbehov. Helt klare favoritter fra konserten vil jeg si var «Mat førr hjernen», «Bygdeoriginal», «Murderah» og «Ikkje Rå Te Stickers».

Hvor denne musikken kommer fra, er for meg et mysterium. Jeg eier ikke mange referanser innen hverken hiphop eller reggae, men det ville være snålt å høre på Helgeland 8-bit Squad i kontekst av disse to sjangrene. Det er enheten de skaper som er så fantastisk appellerende. Min nærmeste referanse må være svenske Peps Blodsband, som rent tekstlig og sjangermessig følger stilen. Helgeland 8-bit Squad blåste meg av banen. Via Peps Persson vil jeg si det var «Hög Standard» på Lokal Bar fredag kveld, vi søng!