Øyafestivalen
Samfunnet bak Samfundet
ISFiT
Pstereo
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Underholdning
Article For de dedikerte fans image

For de dedikerte fans

STEINKJERFESTIVALEN: Lil Halima når ikke ut til alle på Steinkjerfestivalen, men gir de mest entusiastiske tilhørerne en konsertopplevelse for livet.

Med tre svært lovende EP-er på et drøyt halvår har Lil Halima iløpet kort tid vist at hun har potensiale til å virkelig bli en av musikk-Norges fremtidige stjerner. Dessverre ser det ikke ut til at flertallet av Steinkjerfestivalens besøkende har fått med seg dette, og når den 21 år gamle R&B-sangeren entrer den lille scenen i Klubben er det enda svært god plass i lokalet. Åpningslåten «Take me to your planet», kanskje en av Lil Halimas sterkeste låter så langt, skaper med sitt fengende refreng likevel svært god stemning blant de oppmøtte, og en jentegjeng på fremste rad danser og synger allerede med stor entusiasme.

Låt nummer to for kvelden, den lette R&B-sangen «Young Luv», avsluttes med et spørsmål om noen i publikum danser salsa, før Lil Halima selv svinger seg selvsikkert på scenen. Den unge artisten fra Bardu virker scenevant og komfortabel, og nå kommer også flere tilskuere strømmende til utenifra. Når det etterhvert roes ned med den nydelige «Hold Me» ser det dessverre ut til at litt for mange av de som nylig entret lokalet kanskje egentlig har forvillet seg ned i Klubben ved en tilfeldighet, og ikke er helt sikre på hvem artisten på scenen er. Samtlige i publikum prater høyt seg imellom, og selv om Lil Halima gjør en solid innsats klarer hun ikke riktig å fange oppmerksomheten til alle i salen.

Les også: Anmeldelse av Lil Halima på Trondheim Calling 2019

Heldigvis ser hverken Lil Halima eller jentegjengen på første rad ut til å bry seg spesielt mye om de som heller vil prate enn å høre på musikken, og det er god kontakt mellom den sjarmerende artisten og de mer interesserte i publikum. Før tempoet igjen økes med den mer poppete «Who do u love» annonserer artisten bestemt at alle som har noe imot LGBTQ-bevegelsen «can get the fuck out of here», til stor applaus fra publikum. En fin coverversjon av Drake og Rihannas «Too Good» avsluttes med en forsikring om at mange jenter i salen er alt for bra for gutten de er med, og den fengende R&B-låten «Jasmine» introduseres med å legge vekt på hvor viktig det er at jenter må løfte hverandre opp heller enn å rive hverandre ned. Det er tydelig at sangeren vet å treffe publikummet sitt.

Når vi til slutt kommer til refrenget på konsertens siste låt, «Train», har gjengen på første rad danset og sunget sammenhengende i 45 minutter. Nå ser det endelig ut til å løsne litt mer blant større deler av publikum, og samtlige våger seg ut i noen forsiktige bevegelser som kan minne om dans. Like etter at låten avsluttes går Lil Halima rett ned til den entusiastiske fangruppen som har stått i front, og klemmer dem, takker dem, og stiller opp på masse bilder. Mange av dem som rotet seg ned i Klubben uten å helt vite hvem de skulle høre på glemmer kanskje konserten kort tid etter å ha forlatt lokalet. Dette betyr likevel ikke så mye når man vet at jentegjengen på første rad fikk en god konsertopplevelse, og et møte med en artist de sent kommer til å glemme.