Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Øya: brenn. image

Øya: brenn.

brenn. setter ikke fyr på Fortum, men gnisten er til stede hos norsk indiepunk sitt store håp.

Det har ikke manglet på lovord om pop-punkerne i brenn., som tidligere i år har spilt etter sigende noen forrykende konserter både på Roskilde og by:Larm. Det er åpenbart at festivalens besøkende har fått med seg dette, og oppmøtet må være godt over forventet for et relativt ferskt norsk band før klokka fire på Øyas første dag.

Les også: Silvana Imam: Sveriges råeste rapstjerne i all sin kraft.

brenn. underholder publikum med kaotisk og fengende punk av den lettfordøyelige sorten, samt diverse forsøk på humor fra vokalist Edvard Smith som fungerer i varierende grad. Det er likevel ikke noe som ødelegger for konsertopplevelsen, og det er tross alt en gjeng rufsete og selvutnevnt fyllesyke Østlandspunkere vi har med å gjøre. Gjengen virker ikke å ta seg selv altfor seriøst, og det er ikke nødvendigvis en dårlig ting.

Les også: James Blake på Øya 2019

Dessverre skinner det tidvis gjennom at det som er en duo i studio, nå er en kvintett på scenen. Iblant blir det litt vel rotete, og det kan tenkes at den utvidede varianten av brenn. trenger noen runder til for å bli skikkelig varme i trøya. Låter som «Keen» og «Du og Jeg» har sterke refreng som de aller fleste kan like, og selv om de ikke akkurat finner opp kruttet på nytt er det ingenting i veien med den sterke formelen de har brukt på singlene de har gitt ut til nå. Derfor er det skuffende når noen av låtenes appell nesten forsvinner i mylderet av det hele.

Det skal sies at brenn. på sitt beste leverer en underholdende og løssluppen konsert som lever opp til forventningene, som tross alt har vokst seg rimelig store. Særlig gjengen rett foran scenen storkoser seg gjennom hele showet, og jeg tviler ikke på at det går mange fornøyde tilskuere fra Fortum da konserten er overstått. Dette er absolutt ingen dårlig begynnelse på Øyafestivalen, men jeg ser frem til å oppleve brenn. på et senere tidspunkt når samspillet sitter enda bedre og showet forhåpentligvis har blitt hakket mer fokusert.