Øya: Earl Sweatshirt

Nok en Øya-konsert ødelagt av uoppmerksomme tilskuere.

Publisert Sist oppdatert

Etter en lengre pause fra rampelyset var det mange som gledet seg over ny musikk fra tidligere Odd Future-medlem Earl Sweatshirt i fjor. Albumet Some Rap Songs skilte seg markant fra hans tidligere utgivelser, og det 24 minutter «lange» albumet består hovedsaklig av eksperimentell hip hop, hvor flertallet av låtene varer i under 2 minutter. Det er materiale fra dette prosjektet vi får høre mest av under konserten på Øyafestivalen, men også låter som «Faucet» og «Off Top» fra 2015 får plass i det drøyt 45 minutter lange settet.

Les også: Erykah Badu på Øyafestivalen

Earl selv gjør ikke altfor mye ut av seg, og gir klar beskjed ved konsertens begynnelse at fokuset skal være på «bars», ikke noe annet. Dessverre sliter publikum med å akseptere dette, og selv om det ikke akkurat er noe nytt må det nevnes at mengden prat og tull i den oppmøtte mengden ødelegger for deler av konsertopplevelsen. Det er synd, men ikke veldig overraskende.

Det blir rett og slett litt kleint når publikum er så opptatt med alt annet at de nesten ikke får med seg når en låt slutter og en ny begynner. Responsen blir dermed litt lunken, og ut fra ansiktsuttrykk, gestikulering, og noen kjappe kommentarer er det tydelig at Earl selv er litt skuffet over publikum. Likevel virker det som om han og DJ-en innledningsvis er innstilt på å gire opp den dølle gjengen, og under låter som «December 24», «The Mint», og «Ontheway!» løfter stemningen seg riktignok litt. Den blir likevel aldri helt som den skulle ha vært. Når han gjentatte ganger ber oss om å «make some noise for ourselves» er det nesten komisk, for det fortjente virkelig ikke Vindfruens gjester denne dagen.

Les også: Onsdagen på Øyafestivalen oppsummert

Det skal sies at Earl helt sikkert kunne gjort mer for å engasjere publikum - han fremfører låt etter låt uten stor ståhei, og det hadde nok hjulpet på engasjementet dersom han gjorde mer for å inkludere de oppmøtte. Likevel er det ikke vanskelig å forstå at man som artist mister motet når man skjønner at publikum ikke er innstilt på å delta i den opplevelsen man prøver å formidle. Earl har åpenbart noe helt spesielt å tilføre hip hop-sjangeren, og jeg tviler ikke på at hans sære, unike stil kan fungere godt også i live-format. Dessverre ødela dynamikken mellom artist og publikum helhetsinntrykket ved fremførelsen denne gang.

Powered by Labrador CMS