Øyafestivalen
Samfunnet bak Samfundet
ISFiT
Pstereo
Nyheter
Reportasje
Kultur
Forskning
Kommentar
Musikk
UKA
Sport
Forbruker
Anmeldelse
Portrett
Debatt
Underholdning
Article Mektige Madrugada på Sverresborg image

Mektige Madrugada på Sverresborg

Det er mange konserter man drar på for å høre det man kanskje tidligere fikk med seg på albumet. Madrugada drar det mye lengre en det, de leverer enda høyere kvalitet enn til om dette du får med deg på en skive.

Når jeg kom fram til Sverresborg folkemuseum hadde jeg innstilt meg på at konserten med Madrugada ville være i selvet museum, dermed det var litt av en overraskelse å se at det gjemte seg en betydelig stor arena rett bak selve museumsbygget. På grunn av denne plasseringen fikk området et slags intim festivalfølelse, litt som Piknik i Parken som nettopp ble arrangert i Oslo.

Klokken var kanskje halv syv da Ida Jenshus kom på scenen for å varme opp publikum som allerede hadde begynte å samle seg i spenning for å få med seg kveldens konsert. På dette punktet begynte jeg å innse at det å bruke plenen på Byåsen var kanskje det beste Trondheim Konsert har fått til når det gjelder selve klangen på lyden. Jeg har litt begrenset kjennskap til Ida sine verk, men det var uansett klart at lyden på arenaen var helt topp.

Ida gikk av scenen omtrent klokken åtte og vi fikk en liten halvtime for å trekke inn alt inntrykk som ble igjen etter et varmt og solid show. Det var enorme mengder folk som strømmet inn fra begge inngangene, mengden med folk virket aldri å ta slutt.

Klokken halv ni har Madrugada kommet på scenen og det var på dette tidspunktet at man kunne se at publikum virkelig begynte å komme i gang. Med tanke på at det er første gangen Madrugada viser seg live på ti år er det nostalgisk og nesten en melankolsk følelse som preget kvelden. Konserten åpnet med låten «Vocal» og det var på det tidspunktet man virkelig innså på hvor inntrykksfullt hele konserten kommer til å bli.

Under første delen av konserten kunne man oppleve kjente slagere som for eksempel «Strange Colour Blue», «Quite Emotional», «Shine», «Beautyproof» og ikke minst «Norwegian Hamerwork Corp». Låtene ble spilt så presist og med såpass god energi at jeg innså at dette er en av de beste konsertene jeg har vært på i hele mitt liv.

Det kan godt hende at dette har noe med å forholdet jeg har til Madrugada, men det hadde definitivt også mye å gjøre med perfekt vær og helt sykt god stemning. Ikke minst lyden, som har traff mye bedre enn skive. Miksingen av låter hadde blitt gjort på en måte som trakk vokalen til Sivert Høyem veldig frem uten å forstyrre de andre instrumentene. Et godt eksempel på dette er innslaget av violin på mange av låtene som man kunne høre rent og tydelig gjennom hele konserten.

Etter encore og fremføringen av de kanskje mest kjente låtene som «Lift Me» (sammen med Ida Jenshus) og «The Kids Are On The High Street» er konserten ferdig, men stemningen ble veldig sittende. Så, om du har noen sinne grublet på om du bør eller bør ikke dra på en Madrugada konsert, kan du slutte å gruble på det nå, da svare mitt er, ikke tenkt på det og kjøp billetten med en gang. Det kommer til å være verdt de pengene 100 prosent.