Nyheter
Debatt
Kommentar
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Den unge velgeren og lokalvalget image

Den unge velgeren og lokalvalget

Kun 36,4 prosent av de mellom 20 og 24 år stemte ved lokalvalget i 2015. Med flere studenter i valglokalet kunne Trondheim sett annerledes ut.

Selv om mange bruker stemmeretten sin det første året de har den, faller valgdeltakelsen når de unge flytter hjemmefra. Om det er lokalvalg faller valgdeltakelsen ytterligere. Det er et stort fokus på førstegangsvelgeren, men andre- og tredjegangsvelgeren blir fort glemt.

– Det er nok noe med det at mange flytter hjemmefra når de kommer i begynnelsen av 20-årene. Forankringen til hjemstedet blir dermed mindre, samtidig som man har en mangel på tilhørighet til det stedet man flytter, sier statsviter Svein Tore Marthinsen. Han er statsviter og analyserer valg, norsk politikk og sosiale medier. Han har også en blogg der han skriver om valg og velgere.

Les også: Norges minst viktige valg

I tillegg til problemene som oppstår med valgdeltagelsen når de unge flytter hjemmefra, er det også andre grunner til at aldersgruppen har en særlig lav valgdeltagelse. Mange unge oppfatter nemlig ikke politikk som noe det er viktig å engasjere seg i. Følelsen av at det å stemme er en borgerplikt er ikke like sterkt tilstede, og mange føler på en mangel av informasjon.

– Mange ønsker å ta et opplyst valg, forklarer Marthinsen.

Det å kunne skille partiene fra hverandre, og forutse hva som en stemme til det eller det partiet vil føre til, er ikke en enkel oppgave. Norsk politikk er preget av konsensus og mindre forskjeller mellom partiene enn i mange andre land. Mangelen på tydelige konflikter og store skillelinjer får mange velgere til å føle at deres stemme ikke egentlig har noe å si, og dette slår muligens hardere ut på de velgerne som ikke identifiserer seg med et spesifikt parti, eller en spesifikk politikk. Om man derimot ikke føler at man har informasjonen som skal til, dropper man derfor heller å stemme.

Lokalvalg

Mangelen på konflikt ser vi særlig i lokalpolitikken der man ofte streber etter konsensus og løsninger som de fleste partiene kan stille seg bak. Der er også valgdeltakelsen lavest.

– Velgerne oppfatter at lokalvalg er mindre viktig. Man tenker at Stortinget har mer makt, og at det dermed er viktigere å stemme ved stortingsvalg. Der står det mer på spill.

Det er imidlertid mye kommunen har ansvar for. politikken som vedtas på lokalt nivå er ofte den politikken som kjennes best på kroppen. Trondheim har lenge vært en rødgrønn bastion der Arbeiderpartiet har sittet i førersetet. Venstre har nå gått ut av samarbeidet, og Arbeiderpartiet sliter med velgerlekkasje til Senterpartiet, MDG, SV og Rødt.

– Senterpartiets veivalg blir spennende å følge med på, og det blir også viktig å se opp for partiene til venstre for Ap, da disse ser ut til å kunne gjøre et godt valg, sier Marthinsen.

Hva ville skjedd om de unge stemte?

Det er 36 291 personer mellom 20 og 29 år som er registrert bosatt i Trondheim kommune. Selv om det også bor rundt 36 000 studenter her, er det 22 000 av disse som er registrert som innbyggere i Trondheim kommune og kan stemme ved kommunevalget til høsten. Det er dermed rundt 1,15 prosent av kommunens befolkning, som er studenter. Det var 144 872 stemmeberettigede i Trondheim ved lokalvalget i 2015. Om vi antar at det er like mange ved dette lokalvalget, vil det bety at 15,2 prosent av de stemmeberettigede er studenter, og at 25 prosent av de stemmeberettigede er personer mellom 20 og 29 år.

Så hva ville skjedd om flere unge stemte? Vel, for det første ville de unge ha mer innflytelse til å forme framtiden sin.

Tidligere har det vist seg at partier med en sterk miljøprofil, som SV, Rødt, MDG og Venstre, gjør det godt blant de yngste. Man kan derfor anta at om valgdeltakelsen blant unge øker, vil dette være noe disse partiene ville tjene på.

– Unge velgere er mer opptatt av miljøspørsmål og skolespørsmål, og bryr seg mindre om helse og eldreomsorg. Om flere unge stemmer vil det muligens føre til at flere av de representantene som blir stemt inn vil sette miljø høyt, forklarer Marthinsen.

Mange unge har et sterkt engasjement når det kommer til klima og miljø. Demonstrasjoner ledet av barn og unge over hele landet preget våren 2019, og miljøinteressen er også stor blant unge voksne. Om valgdeltakelsen blant denne gruppen øker, kan det dermed ha et stort utslag for miljøpolitikken.

I sommer skrev NRK om den høye andelen av unge ordførerkandidater i det kommende valget. Hele 20 prosent av årets ordførerkandidater er under 40. Håpet for mange av de unge listekandidatene er å få unge til å bruke stemmeretten sin. Men hvordan får man unge til å stemme? Marthinsen mener at det er en sammensatt utfordring.

– Politisk bevisstgjøring hjemme er viktig, og om politikk er et samtaleemne rundt middagsbordet er dette positivt for å vekke den politiske interessen, sier han.

Politikere og partier har også et ansvar for å forstå hva unge er opptatt av, og treffe de unge med sin politikk. Imidlertid ligger ansvaret til syvende og sist hos de unge velgerne selv. De har et ansvar for å være interesserte borgere som har lyst til å bruke stemmeretten sin.