Nyheter
Debatt
Kommentar
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Dropp pauseunderholdningen, Raga image

Dropp pauseunderholdningen, Raga

Publikums entusiasme er fullkommen over et Raga Rockers som kunne skjerpet greiene.

Det er stigende formkurve over Raga Rockers’ konsert lørdag kveld. Et lite uforutsigbart klientell med snittalder på 45 pluss har tatt turen til Verkstedhallen og Lobbyen, og med seg har de store smil og en entusiasme som ikke daler med sviktende låtkvalitet.

Åpningen med «Morgenraga» er helt etter oppskriften; litt uklar lyd til tross viser den et band som fortsatt er sterke formidlere på scenen. På andrelåta «Ingen Adgang» kommer vrenggitaren til sin fulle rett. Den gir et etterlengtet motstykke til en lyrikk som ikledd Krohns etterhvert ganske fyldige vokal er vanskelig å skjelne.

Om enn Ray-Bans’ene kanskje framhever mer enn de skjuler alderen og Krohns fysiske dynamikk på scenen begrenser seg til statisk vugging, er nerven klart på plass. Bak solbriller, sortkledd fra topp til tå og med høy frekvens av svetteperler minner figuren litt om den til Johnny Cash seint i karrieren. Michael Krohn er en skikkelse, om enn med en litt fyldigere silhuett og mer selvironi enn før.

Låtmaterialet denne kvelden er variert og dekker tilfredsstillende epokene i bandets fartstid. Ironisk nok gitt låtas ikoniske status som nettopp hva tittelen antyder, er det på låta «Høydepunkt» at det lydmessig skjærer seg mest. Sure toner fra keyboardet ødelegger på det helt avgjørende bridge-partiet som ellers er som balsam for øra. Svak lydteknikk fratar refrenget pang-faktoren, og punkterer låtas klimaks.

Dét ser dog ikke ut til å affisere publikum. De er helt med, og røper en stadig entusiasme på topp gjennom ivrig dansing, headbanging, synging og store smil. På den fengende «Doktor doktor» oppløses i hvert fall store deler av publikum til et dansegulv. Det må sies at jeg sjelden har sett så mange luftgitarer rundt meg som denne kvelden. Folk ser i det hele tatt så lykkelige ut. Er det slik man blir av å se sin ungdoms helter 40 år etter?

«Aldri mer» fra plata Ubermensch (2007) funker derimot langt bedre. Båret av bass og tung perkusjon er dette en låt som tjener på kveldens lydoppsett. Soliditeten i Krohns vokal overdøver simplisiteten som preger enkelte av låtas bandkarakteristiske nødrim, og gitarsoloen som avslutter låta flyr som bare det.

Litt skuffende et det dermed at «Positiv» eller andre sterke låter fra samme album ikke blir spilt. Med mer av kvalitetene vi finner på «Aldri mer» hadde den klart gjort seg under kveldens konsert.

At Michael Krohn er en karakter viser seg på godt og vondt. Særlig er det ikke alle forsøkene på underholdning som er gode: Det er pinlig når frontfiguren fyller tiden mellom låtene med å tørke svette med en band-t-skjorte mens han kommenterer det - ikke bare én, men flere ganger. Enda pinligere er Krohns utspill ”jeg kan tørke meg i ræva med den” når en t-skjorte for andre gang hives opp fra publikum, hvorpå avsenderen etter sigende ber frontfiguren om å ”skjerpe seg”. Kunne vi bare droppet hele dette gufne mellomspillet i sin helhet?

Av låtklassikere gjøres en ikke veldig god liveversjon av «Når knoklene blir til gele». Bassen er omtrent det eneste som tjener på liveformatet. Det gjelder selvsagt også Eivind Staxruds glimrende gitarsolo, selv om jeg tar meg i å gjespe når denne i et forsøk på ytterligere modulering går over i énhånds. Også framførelsen av «Hun er fri» kan karakteriseres som fin, men middelmådig: Med nedsenka tempo framstår perkusjonen slapp og låta offbeat, hvilket går på bekostning av den magiske rytmeloopen vi digger. Nei, denne låta kan ikke speedes ned. Dét viste bandet i kveld.

«Jeg vil bli som Jesus» blir derimot et foreløpig toppunkt. For ei født på midten av nittitallet er settlista uansett komplett når vi får ekstranummer med «Noen å hate». Dette er Raga på sitt beste. Etterfulgt av «Slakt» går Raga ut med det man med litt godvilje kan kalle en pangavslutning.

Med typisk låtlengde på 2 og 3 minutter er "Kort er godt" Raga Rockers’ mantra. Etter drøye 70 minutters spillelengde er dét dekkende også for denne konserten.