Nyheter
Debatt
Kommentar
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Pen Gutt - Hold deg i varmen image

Pen Gutt - Hold deg i varmen

Soveromspop for den som ikke får sove, men uansett burde man ikke sove på Pen Gutt.

Pen Gutt har selv sagt til Dazed Magazine at han skriver soveromspop for de som ikke får sove. Hold deg i varmen, debutplata hans, skildrer ensomheten en pen gutt kan føle på når alle bare bryr seg om utseendet hans.

Som første låt og interlude åpner «Valentin» med eventyrlige fløyter og strykere som god indikasjon på det eventyret Pen Gutt forsøker å fortelle med sitt debutalbum. Interludes, mellomspill og korte enkeltstående vers brukes hyppig i albumet og syr det til en helhetlig komposisjon, selv om det til tider kan bli litt mye. Låta «Levende begravet», for eksempel, er fin, men man kan fort lure på hva man egentlig hører på.

Fire av låtene er tidligere utgitte singler, men plasseringen på albumet gir følelsen av at det har vært godt planlagt fra start. Den første av de fire tidligere singlene, «Undercover», fra albumet kom allerede i april, og helheten i Hold deg i varmen kan man finne spor av fra da. I tilfelle man skulle ha glemt singlene Pen Gutt har sluppet det siste året får man et positivt gjenhør med disse på albumet. Hold deg i varmen inneholder 13 låter og de ni nye kan måle seg med det allerede høye nivået.

Tematikken på albumet varierer fra dype poetisk skildrede tanker til tekster som er ment for å spytte deg i trynet. Låta «Dazed & confused» er like fin som den er trist og viser både med tekst og instrumental bredden en låt, et album og en artist kan ha. «Demoner» derimot åpner med et skrik, og ingenting annet passer bedre for å vise frustrasjonen og sinnet denne låta bringer med seg over albumets absolutt kuleste beat.

«Peters evangelium» tar opp veldig dagsaktuelle angster, og fungerer som albumets egne kjipe klimabrøl. Med linjer som «(...) mikroplasten inni fisken min» setter Peter Jussila, en av gjesteartistene, vår tids viktigste sak på dagsorden, som dessverre oppfattes litt tvunget og kleint.

Håkons egen favorittlåt «Forkynneren 3:1-8» minner om en eksplosiv slampoetisk jam. Linjer hviskes her og der, piano klimpres ute av takt, og lo-fi-filteret kjøres på overdrive. På de siste tre minuttene av albumet gir Pen Gutt en, om enn litt uklar, oppsummering av stemningen på Hold deg i varmen og det dype ønsket om å bli sett, helst forbi det pene utseendet.