Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Moddi - Like in 1968 image

Moddi - Like in 1968

En dagdrøm du kanskje husker

Moddi sitt femte studioalbum, Like in 1968, viser nok en gang til hans utrolige formidlingsevne og komposisjonstalent. Hver låt er en egen liten fortelling som tar opp temaer innen politikk og det å være et menneske. Med nydelig fingerspill og delikate melodier i stryk og vokal skaper Moddi et nesten magisk musikalsk bilde som det er lett å drømme seg bort i, men som også lett kan glemmes.

Allerede i første låt «Beneath The Cobblestone» blir du tatt med i en transeaktig tilstand. Selv om låta har få ord klarer Moddi likevel å skape et vakkert lydbilde som glir naturlig inn i neste låt på albumet. «Like In 1968» kan med sine drøye syv minutter virke skremmende, men føles ikke noe lenger enn de andre låtene. Alle de forskjellige delene holder den spennende hele veien gjennom. Vi får også litt mer indierock-prega låter på «Kriegspiel» og «It’s Back», som skaper variasjon mellom låtene og gir albumet litt mer å by på.

Les flere anmeldelser her

Rekkefølgen på låtene virker godt gjennomtenkt. Når det føles litt ensidig kommer det en låt som enten setter opp tempoet eller skaper litt spenning. På grunn av dette finnes det knapt et kjedelig øyeblikk i løpet av de 37 minuttene. Variasjonen i instrumentbruken er også noe å bemerke seg, og Moddi bruker dette bevisst for å formidle det han vil, enten ved å legge til flere eller ta bort noen. Dette er tydelig i låter som «12.7» og «A Rabbit In The Headlights».

Likevel er det få individuelle låter du husker noe spesielt i fra. Utenom «Little By Little», «Kriegspiel» og avsluttningslåta «You Can Always Give up» er det få melodier eller tekster du husker, selv etter å ha hørt dem en gang, eller sju. Grunnen til dette kan være at mange av låtene virker mer som en komposisjon eller bakgrunnsmusikk. Vokalpartiene er og spredt mellom lange instumentalpartier, og kan være vanskelig å huske. Det er trist, da flere av tekstene og melodiene er veldig gode og innholdsrike.

Les også: UKA annonserer bøttevis av komikere i Dødens Dal.

Likevel er Like in 1968 vakkert, gjennomført og minneverdig i sin helhet. Det passer perfekt for en rolig kveld hvor du bare vil slappe av og nyte god musikk mens du drømmer deg litt bort.