Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Menskupp for miljøet image

Menskupp for miljøet

I disse grønne dager har det blitt populært å se etter bærekraftige løsninger på hverdagsproblemer. Menskopp er en slik løsning.

Menskoppen er et begerformet silikon-produkt som benyttes av kvinner verden over for å samle blodet under menstruasjon. Det er et alternativ til tampong, og kan kjøpes hos flere distributører i Norge. Menskoppforkjemper Jeanett Pettersen har grunnlagt selskapet Flove og forklarer hvordan menskoppen sitter i skjeden.

– Koppen holdes på plass av et vakuum rundt eller under livmortappen, slik at blodet samles der uten lekkasjer. Når koppen skal vaskes så brytes vakuumet forsiktig og koppen hentes ut på samme måte som en tampong.

Pettersen forklarer også at menskoppen kan brukes i omtrent tolv timer ved vanlig blødning. Har du store blødninger kan det være nødvendig å skifte oftere. For de fleste betyr dette en hel dags bruk uten bytte.

Kjærlighet til kjønnsorganet: Godt brukt, men ofte dårlig ivaretatt. Det handler om å forvalte ditt genetiske utgangspunkt best mulig

Tampongskam

Noen ønsker å velge sanitets-produkter som faller på linje med den miljøbevisste tankegangen. Da er menskopp et godt valg. Der tamponger er engangs-produkter, kan menskoppen brukes flere ganger, og produserer derfor mindre søppel. Pettersen mener dette er et godt argument.

– Menskoppen er jo mer miljøvennlig enn tamponger, som de fleste gjenbruksprodukter er. Omtrent fem prosent av nordmenn kaster også bind og tamponger i toalettet, som utgjør et tillegg til den pågående plastkrisen.

Både bind og tamponger pakkes godt inn i plast for sanitetens skyld og vil tidvis også inneholde plast selv. Når dette skylles ned i toalettet vil det, som plastflasken på stranden, brytes ned til mikro- og nanoplast.

– Selv mener jeg at menskopp er bedre for planeten, helsen og lommeboka, sier Pettersen.

Teoretisk sett kan menskoppen brukes i ti år, selv om det ofte anbefales å bytte den hvert tredje til femte år. Pettersen legger til at om du behandler den pent så vil den naturligvis vare lenger.

[ image ]
Foto: Siri Frøysen

Menskoppbruk

Ikke alle er like komfortable med tanken på å vaske en blodig menskopp i vasken på kontoret, forståelig nok. Pettersen har selv testet koppen til det ekstreme.

– Jeg var på tur til Kilimanjaro med koppen, og det gikk egentlig ganske greit. Bedre enn å bære med seg en pose med brukte tamponger hjem.

Pettersen påpeker også at det for førstegangsbrukere kan være en tilvenningsperiode, spesielt om en ikke er kjent med sanitetsprodukter til innvortes bruk fra før. Da er det viktig å bli godt kjent med seg selv, finne livmortappen og sikte seg godt inn.

[ image ]
Foto: Siri Frøysen
– Det krever litt bedre kjennskap enn vanlige tamponger, men gevinsten kan også være større.

Det stilles ingen krav til innholdsoversikt eller kontroll av tampongproduksjonen i Norge. Derfor settes det heller ingen begrensninger på tilsetningsstoffer i produktene. Når produktet så skal settes inn i det mest absorberende organet i kroppen er det en ubehagelig tanke.

– Noen typer tamponger kan inneholde giftige stoffer som absorberes gjennom skjedeveggen og går inn i blodstrømmen. Det er ikke helt bra, konstaterer Pettersen.

Helsemyndighetene kan ikke med dagens forskning trekke en sikker konklusjon om mengden giftige stoffer som absorberes fra tamponger, eller om den mengden er farlig for mennesker. Det man kan konkludere med er at tampongers absorberende egenskaper gir grobunn for andre sykdommer.

Hva vet studentene om underlivet sitt? Hvordan vasker de kjønnsorganet sitt? Og hvilken vin passer best til kukost? (VIDEO)

Intimsjokk

Toksisk sjokksyndrom, forkortet TSS, er en bakteriesykdom man kan få fra streptokokker og stafylokokker. Disse bakteriene kan skape problemer om de kommer inn i blodomløpet.

– TSS er noe som kan ramme alle, men rundt halvparten av tilfellene er voksne kvinner som menstruerer, sier helsesykepleier Monica Brun Løkkeberg ved Sit. Hun legger til at symptomene er lette å kjenne igjen hvis man vet hva man ser etter, og at sykdommen er enkel å behandle.

[ image ]
Foto: Siri Frøysen
Vanlige symptomer er forvirring, feber, rødt utslett som en kan få over hele kroppen og røde slimhinner. Sjokket i TSS henviser til at tilstanden kan føre til at organene dine går i sjokk dersom den forblir ubehandlet.

– Tampong bør ikke brukes på nattestid da helsedirektoratet fraråder bruk av tampong i over fem timer på grunn av bakterievekst, sier Brun Løkkeberg.

Hun forklarer videre at tamponger, spesielt de som absorberer mest, kan gjøre slimhinnene mindre fuktige. Tørre slimhinner øker faren for å få små rifter, som kan bli en port til blodomløpet for bakterier. Brun Løkkeberg minner om at det er snakk om mikroskopiske rifter som ikke vises eller kjennes, men som er store nok for bakterier.

– Både bind, menskopp og tamponger er ufarlige ved riktig bruk, forsikrer Brun Løkkeberg.

Hun forteller at TSS ikke er noe man kan få fra bind eller menskopp, men at soppinfeksjoner fortsatt kan oppstå, spesielt om man ikke er påpasselig med å skifte bind ofte nok. Såpe i menskoppen og ellers i skjeden bør unngås da det også kan føre til soppinfeksjoner.

– Det er lurt å bruke bomullsundertøy under menstruasjon, da dette lufter veldig mye bedre enn andre materialer, uansett hva du velger av utstyr, legger Brun Løkkeberg til.

Forbrukerrapport

Musikkstudenten Ingri Bjørnerud har brukt sin menskopp i snart fire år og forteller at læringskurven er ganske bratt i starten.

– Det var først og fremst vanskelig å få den inn, men det forventet jeg. Mitt problem var å huske vakuumseglet som må brytes for å få den ut. Glemmer du det så kan det gjøre litt vondt.

Det var hennes mer miljøbevisste venner som introduserte henne til menskoppen som et alternativ til tampong. De lovet helsegevinst, miljø-gevinst og lengre brukstid. Bjørnerud ble overbevist, og har ikke sett seg tilbake siden.

[ image ]
Foto: Celine Bergundhaugen
OVERBEVIST: Ingri Bjørnerud har brukt menskopp i snart fire år.

– Først og fremst så er det jo mer praktisk fordi du kan ha den i lenger. Jeg unngår jo også alt av problemer som følger av tamponger, det er et definitivt pluss.

Av ulemper nevnes kun teknikkproblemene ved start. Bjørnerud forklarer også at tappen i enden av koppen til tider vil stikke ut, men at det ikke er spesielt plagsomt. Om det er for plagsomt kan tappen klippes kortere, så lenge du fortsatt kan nå den. Husk at skjedens dybde varierer med blant annet menssyklusen og opphisselse.

Ellers sammenligner hun tilpasnings-perioden med menskopp til den med tampong.

– Vi husker da alle den første gangen vi måtte stappe en bomullsdott opp i skjeden. En lite behagelig opplevelse. Litt sånn er det første gangen du bruker menskopp også, men der krever det i tillegg litt teknikk.

Til slutt blir menskoppen, som tampongen, en vanlig del av hverdagen. Bjørnerud anbefaler også andre mensen-havere å prøve seg på koppen, om ikke annet for å se om det passer dem.

Vagina vet best

Menskoppen kommer ut som en ganske tydelig vinner over tampongen, men Brun Løkkeberg forklarer at det er viktig å huske på at hva enn du velger, så skal det passe for deg.

– Det aller viktigste er å finne noe som passer til sin kropp og at håndhygienen er god. Uansett hva du bruker bør du vaske hendene før. Vi er alle forskjellige, og man må bare finne ut hva som fungerer for en selv.

Har du spiral? Fortvil ikke!

Så lenge du er forsiktig, og alltid bryter vakuumseglet før du tar ut koppen, skal ikke menskoppen påvirke spiralen din. Klipp spiral-trådene korte for ekstra sikkerhet.

Jeanett Pettersen har selv brukt spiral og menskopp samtidig, uten varige mén. Husk å vaske hendene dine først, så blir helsesykepleier også glad.