Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Control får deg til å føle deg som en superhelt image

Control får deg til å føle deg som en superhelt

Gi slipp på kontroll i Control og slå deg løs med superkrefter i et brilliant verdensdesign.

I Control spiller du som Jesse som leter etter svar og sin tapte bror. Hun blir ledet til Federal Bureau of Control (FCB), et mystisk byrå som etterforsker det paranormale, hvor en kraft kalt The hiss har tatt over.

Spillet ser spektakulært ut. Hele handlingen finner sted inne i et bygg. Utforskning av de labyrintiske nivåene som består av umulig, surrealistisk arkitektur og forlatte kontorlandskap, gjør at det er mer enn nok å oppleve. Jeg sier forlatt, men det er ikke helt korrekt − du er alltid omringet av skumle flytende kropper som unisont og kontinuerlig ramser en regle.

Historien er engasjerende, om enn litt forhastet, men hovedattraksjonen er FBC selv. Control går i stor grad ut på å utforske og bekjempe en stor variasjon av Hiss-infiserte mennesker (blant de mer minneverdige er en type som svever mot deg for så å eksplodere) for å ta «control points». Kampsystemet virker repetitivt etter hvert, men kreativiteten som får briljere i verdendesignet og oppnåelse av nye evner gjør at spillet sjeldent blir kjedelig.

Anmeldelse: Ektefølte men krevende om Kristin Lavransdatter på Trøndelag Teater

Det mest vellykkede i spillet er kreftene til Jesse som telekinese og flyvning. Det som gjør disse evnene herlige er det faktumet at det er nesten ingenting i omgivelsene man ikke kan knuse eller rive løs. Kommer et kamikazemonster mot deg? Kast bordet, sleng tv-en, hiv biter fra veggen på den. Utvikleren har gjort en knall innsats her.

En annen vellykket spillmekanikk er Jesses helse som kun gjenoppfylles ved å skade eller drepe fiender. Om du er midt i en kamp og nesten tom for liv må du ut og kjempe for å overleve. Dette gjør kampene nervepirrende. Spillet har heller ingen vanskelighetsgrad du kan velge og er jevnt utfordrende – men ikke til et frustrerende nivå, forutsatt at man utforsker spillet for å oppgradere evner og våpen.

Det frustrerende med spillet er imidler-tid «control points», for det er her man gjenopplives. Problemet er at de kan være langt unna der du døde og du må gjerne overvinne flere små fiender hver gang du dør før du kommer dit du var. Ved noen av de vanskeligere nivåene var dette virkelig irriterende.

Video: 7 måter å unnslippe gateaktivister

Det var tider da jeg vurderte å kaste kontrolleren i veggen da jeg nok engang startet langt unna der jeg døde, men stort sett satt jeg med et stort glis. Control er vanvittig detaljert, skummelt, absurd, utrolig tilfredsstillende og artig – det er synd at det blir holdt tilbake av unødvendige plager, men hvis du lar det stoppe deg fra å spille går du glipp av langt mer moro enn du unngår irritasjon.