Pul meg i fitta, ikke slikk meg i rumpa

Tekst: Maria Lund Krogstad

Det var det der singellivet og den der pulinga, da. Etter at første date som singel gikk nedenom og hjem, bestemte jeg meg for å være litt mer kritisk til hvem jeg skulle hooke med. Så jeg tok grep, og sendte meldinger til menn på Tinder som faktisk virket interessante. Da fikk jeg, naturlig nok, svar fra ytterst få. Alle de som sier at jenter har det så lett på Tinder har ikke vært lubben og med regnbuefarga hår, skal jeg si deg. I løpet av en lunsjpause på jobb sendte jeg melding til seks heldige, og innen jeg sjekket mobilen igjen en tid etter pausen, hadde fire av dem unmatchet meg.

Leste du forrige sex-spalte? Slående åpenbaring.

Til sist var det heldigvis en kjekk ung mann som svarte! Profilteksten min på Tinder har på dette tidspunktet en setning om at hvis du vil putte en unge i meg kan du swipe til venstre. Min utkårede velger å gå for replikken «Jeg kan godt putte noe annet i deg, med samtykke så klart.» Dette er en sjekkereplikk jeg har fått høre mye, som er hinsides uoriginal, men delen om samtykke gjør at jeg lar det gå. Han tuller litt med at han har hørt at samtykke og eating ass er veldig in i 2019. Jeg jatter med, og det viser seg at han er interessert i å møtes. Bingo! Han bor ved Dragvoll og inviterer på vin en kveld etter jeg er ferdig på jobb. Jeg takker noe skeptisk ja til denne invitasjonen, og før jeg drar viser jeg min kollega et bilde av han slik at noen vet hvem som har drept meg om jeg blir funnet i en grøft ved idrettsbygget.

Etter åtte timer på jobb busser jeg oppover, han møter meg på holde-plassen og vi går hjem til han. Til min store overraskelse er fyren virkelig hyggelig! Han virker helt vanlig, trivelig og nerdete. Samtalen går lett, kanskje er det jeg som snakker og han som lytter, men jeg har det i alle fall trivelig. To flasker vin går ned, sannsynligvis 80 prosent i meg, og siste buss nærmer seg. Jeg hinter til at jeg kanskje kan bli over natta, noe han sier ja til, og slik er da pulinga et faktum.

Dermed trekker vi inn på soverommet hans og det hele er ganske rutine med trivelig misjonær, helt til jeg ber han om å ta meg bakfra. Dette burde jo ikke by på noen overraskelser, skulle man tro. Det er i det øyeblikket jeg forventer pikk i fitta, men i stedet får en tunge i rumpehullet, at jeg skjønner det jeg leste som spøk på Tinder virkelig ikke er det. Eating ass, det er han genuint into. Faen, altså.

Så hva pokker gjør du egentlig? Når du ligger der og får en rimjob av en fyr du har kjent i tre timer som bare gjorde det på eget initiativ? Det jeg ender med er den feige varianten, nemlig at jeg står der på alle fire og lar det skje. Jeg er tross alt 25 år, da var det kanskje på tide å bli rimma? Egentlig litt pinlig å ha vært seksuelt aktiv i ti år og ikke testa det enda, for å være ærlig. På tide å utforske egen seksualitet og sånt, ikke sant?

«Det er kanskje ikke helt din ting, eller? Gir det deg noe? Jeg burde kanskje ha spurt om samtykke før jeg gjorde det der». Jeg er, takk gud, rimelig beruset og mumler noe om at han godt kunne spurt. Jeg klarer ikke slutte å tenke på at jeg har svettet på jobb i åtte timer og at han nettopp har slikket meg i ræva, frivillig. Og nei, det viser seg at det ikke ga meg en dritt utenom en stor overraskelse og null seksuell nytelse.

Han fortsatte uten å gjøre mer av denne rumpehullsslikkinga, mens jeg prøvde å late som det aldri skjedde og koste meg videre. Dessverre kom han jo faen meg aldri. Det begynte rett og slett å bli kjedelig, jeg begynte å bli rastløs, få skrubbsår i fitta, du skjønner hva jeg mener. Jeg prøvde å ymte til at vi skulle gjøre noe som funka for han, men han mente det alltid tok han lang tid. Til slutt la jeg to og to sammen og tenkte: Hvis du er så interessert i mitt rumpehull, kanskje du vil at jeg skal være interessert i ditt også? Og poff, en finger i rumpa gjorde susen og vi kunne endelig gi oss for kvelden. Hvem skulle trodd!

Les neste sexspalte: Slående åpenbaring.

Dagen etter er alt er fryd og gammen, han følger meg til bussen, kysser meg på holdeplassen, og jeg tenker: Ok, rumpehull er ikke en dealbreaker for meg, vi kan godt møtes igjen. Det aller verste med hele greia er nemlig ikke at jeg fikk en ufrivillig rimjob, men at han attpåtil ikke ville møtes igjen. Her er jeg så aksepterende og åpensinnet, også er det jeg som blir vraka? Det var i det øyeblikket jeg forsto menn som sier «Pfft, du er ikke spesielt pen uansett, jeg kan få bedre!» når de blir avvist. Det viser at jeg har også den knee-jerk reaksjonen. Man blir fornærma, sur og trist. Våger du, rimmegutten, å avvise meg? For real? Kanskje det er meg det er noe galt med, sånn helt fundamentalt sett?

Enn så lenge velger jeg å tro at det svette rumpehullet mitt bare ikke var «up to» hans rimjobstandard.