Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article En polert dagdrøm image

En polert dagdrøm

Det er en jordnær og ekte Shikoswe vi møter på Lokal bar.

Et fåtallig publikum har møtt opp for å se jenta fra Ås denne fredagskvelden. Selv om hun definitivt fortjener å bli hørt av flere, kan det være at dette var helt riktig akkurat i kveld. Med låta «Some Days» åpner Nora Shikoswe Hougsnæs konserten rolig og forsiktig, men likevel med en selvsikkerhet som oser ut i rommet. Med et lite smil om munnen spør hun publikum om å «bare komme nærmere hvis dere vil, dere som står, og det er bare å reise seg opp også». Det er kanskje bare meg og tre-fire andre som hører etter, men innslaget setter likevel stemninga for kvelden.

Følelsen av å være på en huskonsert med vennegjengen preger konserten, men på en positiv måte. Det skaper et slags lite midlertidig felleskap blant oss som har møtt opp, noe som er herlig å kjenne på. «Two Heads in a Room» og «Secret Bower» viser fram hva Shikoswe er god for musikalsk, både vokalmessig og instrumentelt. Den sarte stemmen hennes når kanskje ikke helt opp i de lysere tonene, men det er også den på grensen raspete vokalen som gir noe av særpreget hennes. Etter låta «Swimming» flyter ut i rommet, tar hun en pause for å få opp et glass rødvin til seg selv og litt øl til bandet, noe som ender i en skål med resten av rommet. Det er små innslag som dette kombinert med den oppriktige sjarmen hennes som holder oppe den koselig stemningen blant publikum.

Les også: – Dette må være Per Sandbergs favorittrestaurant

Etter tittelåta på debutalbumet Back in the tall grass begynner kanskje konserten å dabbe litt av, da det er vanskelig å skille resten av låtene fra hverandre. De flyter sammen som et kontinuerlig drømmeland, hvor en kanskje kjenner seg på nippet til å duppe litt av. Shikoswe gjør heller ikke mye ut av seg på scenen, men den avslappede attituden hennes går godt sammen med den psykedeliske popmusikken hun presenterer. «Tiger eyes» kan blant mengden trekkes ut som et av de sterkere innslagene med både dyp tekst og et godt lydbilde, men den gjør fortsatt ikke mye for å skille seg ut.

Alt i alt er konserten god og Shikoswe er flink til å skape kontakt mellom seg og publikum. Etter å ha avsluttet med «To the dogs», som også er en personlig favoritt, takker hun kort for seg og går av scenen, fortsatt med et smil om munnen. Konserten viser at dette er ei jente som koser seg med musikken sin, og som legger sjela si i det hun gir ut. Resultatet er en polert dagdrøm som føles ekte og som det er rørende å få ta del i.