Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article Den løsningsorienterte problembedriften image

Den løsningsorienterte problembedriften

Så lenge man ikke nevner oljeboring utenfor Australia kan man nesten kjøpe den grønne visjonen til Equinor.

Kommentar

Det er ikke til å stikke under en stol at den første av dagens bedrifter under UKA passer best for realfagsstudenter med en strømlinjeformet vei rett inn i en god stilling i næringslivet. Når du er som meg, en Dragvollstudent som lenge trodde at «bedpress» betydde at man gikk rundt å sjekket kvaliteten på ulike madrasser, blir det å møte en hel horde av blide mennesker i Equinor-merch nesten litt i overkant. Som den årvåkne og kritisk tenkende studenten jeg er slår det meg også som litt merkelig at Norges største studentfestival har et olje (og energi) selskap som hovedsponsor i disse Thunberg-tider. Burde man ikke forvente mer klimaaktivisme i praksis av oss som en dag skal overta en klode i en nedadgående forfatning?

Under Dusken har i alle fall bedrevet kvalitetsjournalistikk i alle ledd ved å slå inn denne vidåpne døra, samtidig skal UKA-19 ha skryt for at de forsøker med miljøvennlige arrangementer. Klesbyttedag og ryddeaksjon er flotte arrangementer det, samtidig er det nok ingen som betviler at selskaper som Equinor har et mye større ansvar enn UKA når klimakrisen skal løses. Særlig når det kommer til å løse det fossile energispørsmålet. Så mens jeg tusler inn i et fullstappet auditorium på Gløshaugen en grå torsdag formiddag er det dette jeg lurer mest på: Er Equinor sitt eget ansvar bevisst?

Heldigvis virker det som om klimaendringene ikke har gått Equinor helt hus forbi. I åpningsvideoen som ruller over skjermen er fornybar energi, vindparker, solcellepaneler og karbonfangst det som står i fokus. God stemning, men er dette et skreddersydd knep for å fange oppmerksomheten til en tilsynelatende miljøbevisst studentmasse, eller er Equinor oppriktig bekymret? Det blir opp til konsernsjef Eldar Sætre å gi oss en oppklaring.

Åpningsshow i Cirkus: - Publikum ooh-er og aah-er på alle de rette stedene i målløs beundring av rå kroppsbeherskelse.

Eldar begynner foredraget med å forklare at olje og gass varer ikke for alltid, hvem skulle trodd. Skal Equinor overleve som selskap er de avhengig av å finne nye og klimavennlige måter å levere energi på, ikke bare gjennom enda et teit postmoderne navnebytte. Med sterke vyer viser han til at Equinor er i gang med vindkraftprosjekter i Tyskland, Storbritannia, USA og straks utenfor Norskekysten. Så flott! Framtidens energimiks består av mange deler, men at olje- og naturgass utvinnes i Norge er fortsatt best for verden (og lommeboka) – et argument jeg for så vidt har hørt utallige versjoner av fra før, uten at det beroliger en eneste klimaaktivist.

«Vi er en del av problemet, men også en del av løsningen» er mantraet denne formiddagen. Her, Equinor, er vi nok helt enige. Nå er ikke jeg en av de som mener at det er særlig lurt å stenge oljekrana på dagen, men på en annen side er det jo litt rart at en strategi for utfasing av olje- og gassutvinning på norsk sokkel ikke ser ut til å eksistere. Fordi på spørsmål om Equinor noensinne kommer til å bli 100 prosent fornybare kan nemlig ikke selskapet love dette. Forklaringen er at tørsten etter olje og gass slukkes ikke med det første, og dermed legges skylden over på kunden og ikke oljeselskapene.

Fikk du med deg? Pastellfarga Cassa Rossa – Strossa har blitt kult igjen.

I det store og det hele bringer Equinor lite nytt til bordet denne gangen. Etter en snau time med foredrag er det fortsatt mye jeg lurer på: Skyldes Equinors klima- og miljøfokus et oppriktig ønske om å gjøre verden et bedre sted? Hvor store er egentlig de økonomiske insentivene for å slenge seg på fornybar energi? Eller er det hele en kynisk grønnvasking for å oppmuntre en miljøbevisst milleniumsgenerasjon til å søke internships i energiselskapet? En ting er likevel sikkert: I en verden hvor rundt 83 prosent av energiforbruket stammer i fra fossile brensler har energiselskapene ennå langt å gå.

Etter foredraget rusler jeg ut igjen på Realfagsbygget der man i god Gløshaugen-ånd er i gang med bedriftspresentasjonen. Her finnes det nok mat og kaffe til å fôre et helt trøndersk bryllup. Det er stands hvor en kan se på droner, stjele penner, surre rundt med VR-briller og alt det der. Den viktige diskusjonen vi hadde om framtidens energimiks inne i auditoriet virker å være forduftet. Her blir det for mye for en stakkar i fra Dragvoll, så jeg tar med sekken og den vasne matpakka ut i regnet, og kryper tilbake til lesesalen.

Les også: Denne Dragvollstudenten fikk også nok av bedriftspresentajsoner på Gløshaugen.