Nyheter
Kommentar
Leder
Debatt
Reportasje
Portrett
Forskning
Forbruker
Sport
Musikk
Kultur
Anmeldelse
Underholdning
UKA
ISFiT
Pstereo
Øyafestivalen
Festningen
Article En reise tilbake til en enklere tid image

En reise tilbake til en enklere tid

Kjellerbandet imponerer med en kveld fylt til randen av endeløs spillglede og nerdete sjarm.

Det er ytterst få tomme stoler i Storsalen før Kjellerbandets konsert, selv om klokka nærmer seg elleve og mandagen er faretruende nær. Forventningsfulle studenter strømmer fra oktoberkulda inn i den pyntede salen, klare for å bli lullet inn i et varmt teppe av nostalgi. Tema for kvelden er Nintendo, og ensemblet på scenen starter opp med Overworld-temaet fra Super Mario World, til stor entusiasme fra de oppmøtte. Etter den første applausen trasker en konferansier i Mario-kostyme inn på scenen, bøyer seg ned til mikrofonen og sier de magiske ordene: «It’s-a me, Mario». Deretter introduserer han seg som kvart-fosterbroren til Mario og Luigi på grandonkelsida, og dermed er tonen for kvelden satt. Etter en kjapp introduksjon av bandet ledes vi passende nok inn i «Spooktober» med nifs musikk fra Luigi’s Mansion-serien, som er klar med sin tredje installasjon på selveste Halloween.

Nattforestillingen: – Før forestillingen begynner blir vi fortalt at det er opp til oss som publikum å tolke dette stykket. Det er også det som til tider er vanskelig å få grep om, noe som både er styrken og svakheten ved UKAs Nor.

Den eminente rørlegger/konferansier vender tilbake til scenen for å introdusere neste nummer med en engasjert og detaljert fortelling om sitt forhold til Pokémon-serien, samtidig som han forklarer historien til spillene som musikken er hentet fra, og hvordan stykket passer inn i handlingen. Disse introduksjonene fungerer utmerket for å gi en introduksjon til eventuelle utenforstående i publikum, samtidig som de bringer bortglemte minner til bevisstheten for de av oss som er fans. Pokémon-numrene, hentet fra henholdsvis «Diamond/Pearl» og «Ruby/Sapphire», framføres helt nydelig, med sterke soloer fra flere av bandets medlemmer. De fleste får sine sekunder i rampelyset i løpet av konserten, og det leveres til de grader fra samtlige. Mot slutten av Pokemon-nummeret dukker til og med Pikachu og en Charizard opp for å spille ut en live Pokémon-kamp! Slike stunt, i kombinasjon med konferansierens tørre vitser, og så klart musikken, gjør at konserten blir akkurat passe cheesyog sjarmerende.

[ image ]
Foto: foto.samfundet.no

Det er klart for å vende tilbake til Mario, og vi får en herlig versjon av det velkjente originale Super Mario-temaet inspirert av 8 Bit Big Bands storband-variant. Videre spilles vakre «Ballad Of The Wind Fish» fra det fjerde Zelda-spillet, Link’s Awakening, som nylig har fått en Switch-remake. På dette tidspunktet er jeg nesten overbevist om at det er plass i min studentøkonomi til å ta en rolig tur på Elkjøp og kjøpe en Switch, men jeg bestemmer meg for å legge denne planen på is til jeg er ute av nostalgibobla neste morgen. Denne kvelden har så langt vært en eneste stor feiring av spillglede og nerdekultur, men det hele kulminerer når vi får oppleve en live-match i Mario Kart 8, selvfølgelig nydelig tonesatt av det fantastiske Kjellerbandet.

Les også: Statsbudsjettet ble lagt fram mandag morgen. Det når ikke NSOs studentkrav.

Klokka kryper mot tolv, og det er tid for å runde av konserten. Bandet har virkelig imponert på hvert eneste nummer hittil, og jeg er storfornøyd med kvelden selv uten en etterlengtet gjesteopptreden fra legenden Waluigi. Det annonseres at vi skal vende tilbake til Zelda-serien, og det er selvfølgelig snakk om Ocarina Of Time. Enhver Nintendo-konsert med respekt for seg selv må selvfølgelig ha med «Song Of Storms», og jeg får frysninger allerede før låta er ferdig introdusert. «Tenk dere å kunne spille et par toner og reise tilbake i tid», sier Marios kvartfosterbror, og oppsummerer dermed hele konserten perfekt. Helt til slutt blir det et stykke fra klassikeren Super Mario 64 som setter krona på verket, og når det hele er over må vi sakte godta at vi faktisk ikke kan ligge på sofaen og spille DS hele dagen lenger. Lesesalen kaller oss ubønnhørlig tilbake, men jeg går i hvert fall løs på hverdagen med fornyet mot etter en kveld som for en stakket stund brakte meg tilbake til en enklere tid.